… og i dag har jeg pakket inn gaver på jobb. Egmont, selskapet jeg jobber i, gir bort 400 julegaver til barn som ikke får så mange julegaver, og de trengte hjelp til å pakke dem inn. Så da ble det samlebåndinnsats i kantina til en god sak. Til jobben fikk vi gløgg, pepperkaker og klementiner, så det var jo bare kos! Og et flott initiativ, synes jeg. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.
Jeg fikk den servert på jobb i oktober, og en leser har bedt om oppskriften. Jeg har fått tillatelse til å legge den ut på julebloggen, så her er den:
Myk pepperkake i langpanne
Du trenger:
Ingrediensene blandes sammen – først det tørre, deretter det våte. Helles så i en langpanne, stekes 3/4 – 1 time på 175 grader. Pyntes med melisglasur når den er avkjølt. Tips fra bakeren: “Bruk gjerne mer krydder, jeg bruker mer kanel og kardemomme enn det står, omtrent dobbelt så mye”.
(Og hvis noen skulle være i tvil – den var supergod!!)
Vi har selvfølgelig juletre og julekalender på jobben. I fjor så treet vårt slik ut, men vi fikk ikke stående applaus, for å si det sånn. Så i år ble det nytt designprogram – og heder og ære til oss. Kulene er kjøpt på Clas Ohlsson, og pakkelappene er en del av julekalenderen vår. Bak hver lapp er det tapet fast et navn som avslører hvem som får dagens kalendergave. (Og det er vel unødvendig å si at vi har spist pepperkaker i flere uker allerede, hadde jo relativt mye pepperkaker i redaksjonen etter pepperkaketesten min)
Hva synes dere? Er det godkjent?
Ingen jul uten adventskalendere. Mannen og jeg har tidligere hatt pakkekalender med 12 pakker til hver. I år følte jeg at det kom til å bli litt stress, og det var null problem å overtale mannen til å droppe kalenderen i år. Vi hadde heller ikke pakkekalender i fjor, men da hadde vi komplimentkalender, hvor vi skrev ned en fin ting til den andre hver dag i advent. På grunn av bryllupet (vi giftet oss 21.desember i fjor) rakk vi omtrent ikke å snakke sammen i desember, så da var det hyggelig med noen komplimenter, så vi ikke glemte hvorfor vi i det hele tatt skulle gifte oss…
Men tilbake til årets kalendere. Noe måtte vi ha (mente jeg). Junior får pakkekalender, og for meg og mannen har jeg funnet individuelle løsninger vi begge er godt fornøyde med. Jeg har dessuten planlagt en kalender til verdens beste kollega, som jeg mest sannsynlig ikke skal jobbe sammen med etter jul. Hun skal dermed få en epost hver dag frem til jul, med et hyggelig minne fra tiden vi har delt sammen. Kall det gjerne en slags minnebok i 24 deler. Håper hun setter pris på den. Hva slags kalender har du?
1. Til sønnen 2. Til meg selv 3. Til mannen.
… og jeg har faktisk ikke fått opp adventsstaken. Uææ! Og helt ærlig så vet jeg faktisk ikke helt hvor den er, heller… Men jeg skal lete etter den i morgen. Vi har kommet hjem fra Bergen i dag, og tiden jeg kunne brukt på å lete etter lysestaken har jeg brukt til å ordne husets julekalendere så de er klare til i morgen. Det er jo også veldig viktig! (Bilder kommer i morgen)
Dessuten er en ny tradisjon skapt i dag. Vi har vært på den lokale julegrantenningen, og det var superhyggelig. Lysfest i Bergen i går var imponerende og vakkert, men litt mindre forhold er heller ikke dumt. Hyggelige naboer, gløgg, snø som knitrer når man trår på den (sorry, Bergen – det er lite som slår snø i adventstida), gang rundt juletreet, glade barn som møter kjente fra barnehagen – og selvfølgelig – julenisse.
Sønnen min er bare to, men han vet godt hvem julenissen er. Og at han har med pakker. Så det var to store øyne på en liten gutt da nissen kom, og jammen hadde han med seg godteposer også. Sønnen holdt pappaen sin hardt i hånda, men var ikke skremt, og tok i mot posen sin selv.
Dette er det beste bildet jeg fikk av nissen (men han ønsker vel å være ganske anonym, han nissen):
I ettermiddag har jeg fått massevis av julestemning på lysfest i Bergen. Det er en 25 år gammel tradisjon, som jeg i år fikk med meg for første gang. Lysene tennes på juletreet i Lille Lungegaardsvannet, det var underholdning fra scenen, fakkeltog, utdeling av kakemenn, julesang og et fantastisk fyrverkeri til slutt.
Fordi vi ble sittende fast i trafikken (er visstnok bare 17.mai som kan sammenliknes med folkemengden som er i Bergen sentrum denne dagen), fikk vi ikke med oss alt, men vi rakk både litt underholdning fra scenen (jeg får alltid litt gåsehud av Deilig er jorden) og ikke minst det utrolig flotte fyrverkeriet. Det var også utrolig flott å se hele vannet omgitt av fakler – så mye flott lys! Dette var virkelig en god innledning til adventstida, som jo begynner i morgen.
En liten tur på julehuset på Bryggen ble det også – det hører med. Jeg kjøpte ingenting (kryss i taket!), men det er alltid gøy å kikke. Jeg gleder meg ekstra til å ta frem min egen pynt nå.
Vi er på vår årlige førjulstur til Bergen, og i dag har vi blant annet besøkt pepperkakebyen. Vi har vært der en gang før, og jeg ble imponert da også, men utstillingen i år var helt fantastisk. Hundrevis av pepperkakebygg, alt fra pepperkakehus laget av barnehager, til byggverk som ser ut som om de er laget av profesjonelle pepperkakebyggere. (Dersom de finnes). Dempet belysning, massevis av små julelys, og de obligatoriske modelltogene i pepperkakelandskap. Nokså magisk, faktisk, og en anbefaling fra meg dersom du befinner deg i nærheten av Bergen nå før jul.
Sønnen holdt på å gå i spinn av alle godteripyntede pepperkakehus, og måtte få sjokolade av svigermor for å komme seg gjennom løypa uten å spise kunsten. Jaja, kan ikke klandre ham, egentlig.
Fire uker til jul – og til helga er det første søndag i advent. Sa jeg at jeg ikke hadde satt på lysene på treet jeg har plassert i loftstua? Det var løgn, sønnen insisterer på at de må være på. (Og det er jo veldig mye finere da) Og kanskje kom det litt pynt på i dag også, bare fordi den pynten som skulle på lå øverst i esken med julepynt som jeg slumpet til å åpne. Naboene må tro vi er gale. (Og helt feil tar de jo ikke). Jeg skal selvfølgelig vise frem treet når det er ferdig pyntet, det har påfuglfarger og er helt nydelig!
Vil du ha julekort i posten? Jeg har fått to påmeldte – og hvis jeg får en til er det flere enn i fjor…! Send meg navn og adresse på [email protected]. Du forplikter deg til å sende julekort til de andre som har meldt seg på, og til gjengjeld får du julekort i postkassen din. Jeg gleder meg – det var så hyggelig å få julekort av to stykker jeg ikke kjente i fjor. Det høres rart ut, men det ble et bittelite innblikk i et annet liv – veldig spennende. Også er det jo hyggelig å få noe annet enn reklame og regninger i postkassa. Send meg en mail innen 1.desember hvis du vil være med!
… har jeg pakket inn i kveld. Puh! Glemmer at det er litt slitsomt og litt hyggelig på en gang! Men deilig å ha kommet i gang. Det blir nok minst en runde til med pakking, men siden jeg samler gaver gjennom hele året må jeg pakke litt ganske tidlig, for å få oversikt over hva jeg har av gaver, og hva som må kjøpes inn. Jeg tilstreber jo å være ferdig med gavene til desember, men lykkes aldri helt. Men i år er jeg på god vei!
Jeg er opptatt av miljøvennlig gavepapir, og velger stort sett brunt husholdningspapir, eller resirkulerbart papir som kan kastes i papirsøpla etter bruk. I år har jeg kjøpt litt på IKEA, men Panduro har også godt utvalg av fint, miljøvennlig julepapir. Slik er noen av gavene mine blitt seende ut i år:
Gavene fra junior til slekta har rødt papir fra IKEA og brune merkelapper.
Gavene til barna i omgangskretsen har fått brunt papir, rødt papirsnøre fra Panduro og morsomme merkelapper fra Marks and Spencer. Jeg satser på at merkelapper med Peppa Gris vil gjøre stor suksess hos den yngre garde… Jeg hadde blitt glad!
Hvordan pakker du inn dine pakker?
Jeg elsker jul – og jeg elsker Jane Austen. En kombinasjon av de to er jo rene drømmen – og jeg ble veldig glad da jeg oppdaget at Amazon.co.uk hadde opptil flere julerelaterte fortsettelser på den udødelige klassikeren “Stolthet og fordom”. Jeg bestilte to, og har nå lest “Christmas at Pemberley”. I tillegg til å få vite hvordan det går med alle hovedkarakterene man blir kjent med i originalboka, får man også et innblikk i hvordan man feiret jul i England på begynnelsen av 1800-tallet.
Nå må jeg si at selv om jeg ikke nødvendigvis er så opptatt av sexlivet til Elizabeth Bennet og Mr. Darcy, så tåler man å lese seg gjennom noen klissete scener også. Jeg kan vel røpe såpass som at de lever i et meget vellykket ekteskap (selvfølgelig!). Men boka byr på mye drama, kanskje tidvis litt i overkant. Men hva gjør vel det – god nok underholdning i massevis! Anbefales for alle Austen-fans, om man er glad i jula eller ikke.
