En måned til julaften i dag! Jeg har vært på førjulstur til København med to venninner i helga – og det har vært skikkelig, skikkelig fint.
Det er første gang jeg har vært på Tivoli rundt juletider, og det var rett og slett utrolig stemingsfullt. Jeg har problemer med å forstå at noen vil kjøre berg- og dalbane vinterstid i mørket, men det var heldigvis frivillig og heller ikke påkrevd for å få julestemning.
Vi koste oss på bakken med å kikke i bodene, spise popcorn og se på alle de ulike lysinstallasjonene. Lys er utrolig fint!! Superkoselig for voksne å tusle rundt – masse fint å se på, gode dufter – og mørket gjorde det lett å finne julestemningen. “Magisk” er et ord som brukes til mye om mangt, men vi var enige om at det faktisk var helt riktig denne gangen.
Karuseller og attraksjoner, show, gløgg og glühwein med og uten alkohol, varierte boder for julepynt, julegaver og julesnacks, restauranter og barer, lydkunst, spilleboder og alt hva et jule- og tivolihjerte kan begjære. Jeg tør å påstå at Tivoli en førjulskveld passer for alle unntatt Grinchen!
(Og jeg som ikke skulle ha mer julepynt… gjett hva som skjedde!? Skal vise frem senere – lover)
Mer fra førjul i København kommer!
Tivoli i København åpnet i 1843(!!)Flott, ikke sant!?Et av utrolig mange juletrærUtvalget av juletrepynt var enormt – og til og med jeg som har mye fra før lot meg sjarmere. Her fra den rosa avdelingen…Lys å glede seg over overaltNimb hotell hvor vi drakk Afternoon Tea tidligere på dagen.
Altså, dette må du lese! FOR en deilig anmeldelse av en film jeg nå er HELT sikker på at jeg ikke skal se!
For en tid tilbake laget jeg en oversikt over årets nye julefilmer, og da bad jeg pent om at noen kunne se Hot Frosty og gi en vurdering av innholdet. Ikke bare meldte min herlige og dyktige kollega Ava seg frivillig, hun har også skrevet en lang og underholdende tekst hvor hun vurderer dette mesterverket av en film.
Først, plottet kort oppsummert: Snømannen til enken Kathy våkner bokstavelig talt til liv, vekker Kathy til liv igjen sånn metaforisk, og tror du ikke jammen meg at de forelsker seg i hverandre akkurat i tide til julefeiring (og før snøen smelter!).
“De første minuttene av Hot Frosty er egentlig som skapt for meg. En singel kvinne som bor alene i et dårlig stelt hus, som drar seg ut av senga på morgenkvisten, som pakker seg inn i tepper og får frostskader av gulvet på soverommet? Det er jo meg. Men istedenfor å relatere til filmens karakterer og budskap, er jeg forvirra. Veldig forvirra. Ikke bare lurer jeg på hvorfor denne filmen ble laget, eller hvordan manuset noen gang kom til innspillingsstadiet, men jeg fatter ikke HVEM den i det hele tatt er laget for. Kanskje jeg er litt yrkesskadet, men er ikke målgrupper en greie i filmindustrien også?
Det har definitivt blitt gjort mange Valg her. Filmskaperne (jeg bruker det ordet liberalt) lener seg på en kjent, men ikke kjær, oppskrift: minst mulig arbeid for mest mulig inntekt, oppnådd med det mest hjernedøde materialet ChatGPT kunne tenke ut for dem. Lacey Chabert (Gretchen i Mean Girls), hvordan endte du opp her? “Her” er et skjebnesvangert sted, konstruert ved å mikse glattbarbert hud med falsk juleglede, dårlig historiefortelling med falsk snø, og skoledanser med midtlivskrise. Mean Girls gjorde mer ut av jula enn dette. Hot Frosty er en barnefilm for godt voksne damer, og den spiller på kun én ting: den såkalte sexappealen til snømannen med dehydrerte abs. Her er det toppløshet, streaking og innuendo galore, men likevel er det den tammeste filmen jeg har sett på lenge. Sorry, men polert plastikk er ikke sexy. Jack (Dustin Milligan) er ikke Brendan Frasers George of the Jungle, men heller ingen Sam Claflin. Han er dessverre bare en liksom-mann med lav kroppsfettprosent og hjernen til et barn – the “born sexy yesterday” trope, men til fordel for en kvinne denne gangen. Og hvilken verden lever disse damene i, der bare synet av en veltrent mann i baris gjør at du kjører bilen i grøfta?! Har de ikke internett?! Glem snømagi og juleønsker, bring wifi til bygda!
Omtrent like godt kledd som ungene sånn fem minutter før de skal ut døra om morgenen. Foto: Netflix
Mye av handlingen dreier seg om klær (og å ha på seg så lite som mulig av det, for en smeltende snømann) og den sentrale konflikten i filmen frembringes av Jack’s innbrudd i en klesbutikk. Men som for å understreke tannløsheten, er alle karakterenes garderober (og hår og sminke…) som kopiert fra en hallmark-film fra 2013. Produsentene burde ansatt meg som stylist, for til og med jeg kunne gitt estetikken litt sårt trengt spice! Det må også nevnes at det er noe som revner inni meg hver gang jeg ser en scene der karakterene våkner opp i senga med perfekt sminke på. Når skal vi få lov til å være mennesker egentlig? Og hvorfor velger karakteren som konstant fryser å kle seg i kjole, tights og skinnjakke? Vet hun ikke hvor trendy vintage pelsjakker er nå? Eller tjukk, deilig hjemmestrikk? Vide bukser og lange ullkåper? Venninna di driver en bruktbutikk, jente! Hun gir deg sikkert rabatt.
Til å være en film som baserer seg på humor, er den ikke spesielt morsom. Den eneste gangen jeg kan huske å ha smilt gjennom 92 fulle minutter var under åpningsscenen der en snømannflosshatt blir overkjørt av en bil, fordi, vel, mood. Den hatten kan jeg hvert fall relatere til. Etter dette er det vel så å si ingen av vitsene som lander, og forsøkene er utdaterte, kjedelige og til tider smertefulle å se på. Jeg skjønner heller ikke helt poenget med den oversimplifiserte handlingen – dette burde vært et oxymoron, og hjertet mitt gråter fordi det ikke er det. Netflix’ forkjærlighet til “second screen” (film og TV som produseres med mentaliteten om at seerne først og fremst titter ned i mobilen) grenser mot ødeleggende. Enkle historier kan være verdt å fortelle, men ett sted går grensa og det var en mil før dette. Tenk at jeg er livredd for å sende inn egne tekster til publisering, når en av verdens største strømmetjenester velger å putte dette i produksjon!
Men det tristeste med filmen er vel at det faktisk finnes hint til en varmere (no pun intended) og dypere historie enn den som blir presentert. Hovedkarakteren, som jeg ikke husker navnet på, har nemlig en “mørk og trist fortid” som gjør at hun “aldri kan elske igjen”. Tror hun da. Men jeg kjøper aldri sorgen hennes over ektemannens død, og de overfladiske liksom-godhjertede relasjonene mellom folka i bygda setter spikeren i kista. Skuespillerne kan heller ikke redde det triste manuset, men jeg får ikke følelsen på at de egentlig prøver. Men selvfølgelig, når filmens utnevnte “hottie” (jeg er uenig) og filmens utnevnte “mindre pene comic relief politibetjent” (jeg er uenig) har bedre kjemi enn hottie og hovedkarakteren, da har vi et problem”
Godt det var en mann hun kunne spørre om hjelp med bilen. Foto: Netflix
Det snør ute! Det er andre gang det snør på Harestua i høst, og i fjor på denne tida var det full vinter allerede, så jeg lurer på om snøen legger seg nå, eller om vi må vente litt til. Uansett – været er perfekt til å lage en liste over nye julefilmer jeg vil få med meg i år.
Jul på kino
Tre menn til Vilma er basert på en roman med samme navn, skrevet av Gudrun Skretting. Jeg leste den da den kom i 2020, og likte den godt!
En førjulsdag står plutselig den kjekke presten Ivar og patologen Robert med tourettes på trappen hennes med et brev og beskjeden om at hennes far er død. Vilma visste ikke en gang at hun hadde en far, og brevet setter hele hennes tilværelse på hodet. Det har ikke vrimlet med mennesker i Vilmas Veierøds liv. Så langt i fra. Men nå må hun plutselig forholde seg til to menn. Tre – hvis man regner med den døde faren.
Kommer på kino 8. november
Foto: Produsenten
Boksuksess til Netflix
Jeg har lest Snøsøsteren og grått – og i fjor så vi teaterstykket på Det Norske Teatret. Nå har Netflix laget film basert på den fantastiske boka til Maja Lunde og Lisa Aisato – og den vil jeg også se!
Om filmen:
Det er snart julaften, som også er dagen Julian blir 10 år. Vanligvis er det årets beste dag, når juletreet står pyntet og lysene er tent, luften er fylt av lukten fra klementiner og pepperkaker, og det knitrer i peisen. Men i år er ingenting som det pleier. Julian og familien bærer på en stor sorg etter at storesøsteren Juni døde og Julian tenker at jula rett og slett er avlyst.
Så en dag møter Julian den livsglade juleelskeren Hedvig og han begynner å tro det kan bli jul likevel. Men det er noe mystisk med huset som Hedvig bor i, og hvem er den underlige gamle mannen som stadig dukker opp?
Foto: Netflix
Ny vri på klassiker
Datteren min og jeg skal på førjulstur til Gjøvik(!), og da er planen å se Askepote på kino. Selv om jeg må se Tre nøtter til Askepott (trolig både norsk og tsjekkisk versjon), så går vi ikke av veien for en utradisjonell vri på en kjent klassiker.
Bare les her:
Når Askepote nekter å gifte seg med prinsen, begynner alt å rakne i eventyrverdenen. For hvis folk ikke gjør som forventet, hvordan skal det gå da? Mens verdenen bokstavelig talt går i oppløsning rundt dem, og en rasende kong Rex desperat prøver å få eventyret tilbake på skinner, setter Askepote av sted på jakt etter sin egen lykkelige slutt.
“Askepote” er et absurd og spennende eventyr om personlig frihet, vennskap og mot til å stå opp mot samfunnets forventninger. Denne gangen sporer årets julefilm helt av!
Høres ikke dette morsomt ut, da!?
Foto: Produsenten
Flere forslag på kino
Jul med Astrid Lindgren kom på kino i går, og denne versjonen er laget av Qvisten, som står bak blant annet de nye versjonene av Dyrene i Hakkebakkeskogen og Folk og Røvere i Kardemommeby. Kikket på traileren nå, og den ser kjempesøt ut for de minste barna. (Jeg skal snik-se den om den kommer på TV neste jul…) En annen film som ser ut til å passe for småbarn er Pulverheksas magiske jul som går på kino nå.
8. november kommer Red One på kino: “Når julenissen – med kodenavn RED ONE – blir kidnappet, må Nordpolens sikkerhetssjef slå seg sammen med verdens mest beryktede dusørjeger i et globalt og actionfylt oppdrag for å redde julen. Usikker på denne, men kanskje en film å se sammen med tenåringen i familien?
Supernissen kommer 15.11, en tegnefilm hvor julenissen er stor fan av filmserien om “Supernissen”, en superhelt med utrolige krefter som barn over hele verden elsker. Når Julenissen ved et uhell slår hodet sitt, blir han forvirret og tror at han faktisk er Supernissen fra filmene. Dette skaper kaos…
Foto: Produsenten
Mer fra Netflix (som jeg trolig ikke skal se)
Netflix lager jo flere julefilmer hvert år – men er det lov å si at kvaliteten ofte er litt så som så? Et år hadde jeg som mål å se alle julefilmene på Netflix, men det ble en krevende, altoppslukende og, skulle det vise seg, umulig oppgave (og livet er for kort til å se SÅ mye dårlig julefilm, faktisk) Men uansett:
Meet me next Christmas kommer 6. november, og handler om jakten på en drømmemann, New York og en utsolgt julekonsert.
Hot Frosty kommer 13. november med årets mest absurde julestoryline: Snømannen til enken Kathy våkner bokstavelig talt til liv, vekker Kathy til liv igjen sånn metaforisk, og tror du ikke jammen meg at de forelsker seg i hverandre akkurat i tide til julefeiring (og før snøen smelter!). Kan noen plis se den og fortelle meg hvordan dette funker som film for voksne?
The Merry Gentlemen, med premiere 24. november har en mer klassisk julefilm-vri: Noen skal redde en familiebedrift i en bitteliten juleby – og mens vedkommende gjør det, treffer hen den store kjærligheten. Sett det før, men det gjør kanskje ikke noe?
Our little Secret er årets julefilm med Lindsey Lohan i hovedrollen – dette er vel blitt en slags juletradisjon? I år må hun og eksen feire jul under samme tak fordi det viser seg at de nye partnerne deres er i familie. Det er duket for forviklingar 27. november.
Foto: Netflix
Og Hallmark produserer vel ca en trillion nye julefilmer hvert år, men der går faktisk grensen min! Men, er det noen andre, viktige julefilmer eller serier som kommer i år som jeg har glemt?
Så var det jul igjen! Julaften kom brått på meg i år også, men juletreet er oppe, det er snart pakker under treet, ribba er i ovnen – og ute snør det nydelig.
Jeg er veldig glad i morgenen på julaften – det pleier å være et av høydepunktene mine fra jula. (Og er det lov å si at det er ganske deilig at ungene er blitt så store at dagen starter ca åtte og ikke seks?)
Er godt fornøyd med årets juletre. Snart skal det noen flere pakker under treet – jeg gleder meg til å gi, men det er et par jeg er spent på å pakke opp også…
I strømpene lå det matchende julepysjamaser, til alles glede (kanskje med unntak av far i huset, men han vil ikke være en party-pooper, så han tok den selvfølgelig på) Vi har sett siste episode av Snøfall (og jeg begynte selvfølgelig å gråte selv om jeg bare har sett første og siste episode av årets sesong), finalen av 24-stjerners julekalender og spist godteri fra strømpa. Jeg var ekstra heldig og fikk en splitter ny isskrape til bilen, så denne jula har allerede levert (Trengte det, altså)
Nå skal jeg gå en tur for å lufte meg selv, hund og sønn – og etterpå er det bare resten igjen! Elendig frekvens på årets juleblogging, men kanskje blir det bedre neste år? Nå er det uansett JUL!
Med Askepott på TV kom julefølelsen, og jammen meg ble ikke dette rare forholdet etablert også i år!
Har du sett TV-programmet som viser hvordan, i løpet av en hektisk natt, The Ritz i London pyntes til jul? Det har storesøster, noe som var bakgrunnen for en av tidenes flotteste bursdagsgaver – tur til London og jule-Afternoon Tea på The Ritz.
Jeg fikk gaven i 2020, vi prøvde å reise i 2021, men måtte vente til i år. Og denne ettermiddagen har jeg rett og slett hatt en aldeles fantastisk førjulsopplevelse, som nesten er vanskelig å beskrive med ord. Men jeg må prøve.
The Ritz er pyntet overdådig, men stilig. I resepsjonen står et usannsynlig stort juletre, ekte – og hentet fra egen juletreskog, pyntet med klassisk julepynt og mange overraskelser. Speilsalen er dekket med hvite duker, vi ble servert champagne, sølvkanner med te, etasjefat med smørbrød, scones og nydelige kaker – i magiske omgivelser. Servicen er av en annen verden (nesten så jeg blir ukomfortabel, men prøvde late som om jeg er vant til at noen hjelper meg å helle te) Og når vi tenkte det ikke kunne bli mer julete, så er det jammen meg et kor som dukker opp og begynner å synge julesanger!
Det hele var utrolig flott, og jeg føler meg så priviligert som har fått lov til å oppleve dette! Jeg skal huske det resten av livet.
Tenk at dette er et ekte juletre og at The Ritz har egen juletreskog!Verdens beste storesøster, meg og en av av livets fineste førjulsopplevelser.Te i sølvkanne er skikkelig luksus – og superlekkert!Ingenting gir julestemning som et lite juletre…
Denne helga har jeg vært i Stavanger for aller første gang – og for en fantastisk søt og koselig by dette er! Jeg er her med sønnen min, og jammen fikk vi ikke litt julestemning også, selv om det hverken er minusgrader eller snø her. (Det har vi hjemme, så ikke noe savn denne helga)
Hva jeg liker med Stavanger? Fargegata, størrelsen, sjøen, oljemuseet, de små sentrumsgatene, dialekten, te- og kaffebutikken Helmer, Valbergtårnet, gatekunsten, hotellet vårt, sverd i stein, mange koselige butikker og kafeer og mere til!
To julefilmer på kino har vi også fått med oss – referat/anbefalinger kommer. I morgen skal vi gå en tur i gamle Sravanger før vi flyr hjem igjen.
Tidligere denne måneden var hele familien og så urpremieren av Christiania Magiske Tivolitheater på Oslo Nye (takk til storesøster for bursdagsgaver til ungene) Vi likte julekalenderen godt da den kom på TV, og det er ingen selvfølge at magien kan overføres til teaterscenen.
Men dette var et fantastisk flott stykke! Teater om teater gir morsom og leken scenografi og teater kan tillate seg humor og komikk som ikke ville passet i tv-serien. Skuespiller-prestasjoner med høy kvalitet, musikk, farger – og Erle Butenschøn var jammen meg nesten like fæl som på TV (hun må jo være den ondeste karakteren NRK har skapt i en TV-serie noensinne!)
Vil du unne deg en koselig førjulsopplevelse, så anbefaler jeg virkelig Christiania Magiske Tivolitheater, også om du har litt større barn.
I sommer oppdaget vi Oppegård bringebærbrus, fra en liten brusprodusent på… Oppegård. Og den er skikkelig, skikkelig god. Masse ekte bringebær, med dertil ekte bringebærsmak. Lykken var derfor stor da mannen kom hjem med julebrus fra samme produsent. Jeg tror kanskje det er samme brus som på bringebærbrus-flaskene, men den smaker jo bare enda bedre når den heter julebrus.
Denne skal bli en del av julefeiringen i år. Den koster litt, men til jul er som kjent kun det beste godt nok.
Altså, det har gått altfor fort – og jeg rakk ikke alt jeg skulle i år heller. Men nå er ribba i ovnen, og Tre nøtter til Askepott på skjermen (“Nå er det mamma som skal bestemme hva vi skal se på!!”) – og det føles som julaften. Ute er det verdens vakreste julevær, femten kalde grader og strålende sol. Så selv om jeg egentlig ikke har tid, så skal jeg gå meg en bitteliten tur for å få litt dagslys.
Nydelig julevær i gata mi!
Jeg vil takke for følget – så vil tiden (og de som bestemmer i blogg.no) vise om jeg er tilbake neste år.
Luciasangen fra Jul i Svingen er min favoritt! Dagens høydepunkt var kveldstur på spark. Tidvis for lite snø, men når det var fint – da var det skikkelig fint. Kald nese, spark – og masse julestemning som kom dalende fra oven. Perfekt! Og snø i Oslo i dag også, ikke bare her på Harestua. Håper den ligger til jul! (Bare 11 dager igjen, jo!)
(Trengte det, altså)
