Første året jeg juleblogget var jeg veldig opptatt av julenyheter. Det er så mye som havner i avisene bare fordi det har noe med jul å gjøre. Og gøy for meg, jeg lar meg underholde. Årets, for meg, første julenyhet leste jeg 19.juni i år. Og, som så mange andre julenyheter, så handler den om juletrær.
I juni skrev altså avisen Oslo By en nokså lang sak om hvordan Oslo Kommune ønsker å slutte å sende juletrær til Rotterdam og Reykjavik (London skal fortsatt få). Ordningen, som har pågått siden 1940/1950-tallet er “både dyr, komplisert og lite miljøvennlig” ifølge kommunen.
For Rotterdam var det greit å kutte ut treet. Men i Reykjavik ble det rabalder.
– Det er ingen hemmelighet at en eventuell avslutning av denne ordningen ble mottatt med stor skuffelse, og som jeg har sagt før, så oppfattet vi det rabalderet som et uttrykk for at dette har vært mer populært enn vi var klar over, sier ordfører Fabian Stang til Oslo By.
Overskriften på saken er dermed “Sender juletre til Island likevel”. En skikkelig gladsak! Jeg kan forresten røpe av Oslo allerede i 2011 vurderte å kutte ut trærne. Det kan du lese mer om i dette blogginnlegget.
Endelig har nettavisene begynt å publisere gravende og viktig julejournalistikk igjen. Og heldigvis for dere, ser jeg det nærmest som et kall å videreformidle spennende og interessant julestoff.
NRK på nett kunne i dag melde om at juletreet som Trondheim hvert år gir til Hamburg (trolig som et tegn på vennskap eller samhold, hva vet jeg, jeg pleier ikke å gi bort juletrær) brakk under montering på torget i Hamburg. Dette er krise siden julemarkedet åpnes på mandag.
Og det er ikke første gang treet har vært utsatt for uhell siden tradisjonen begynte i 1977. Bare se på lista som NRK har gravd frem:
– I 1998 ble det sendt et tre som ble beskrevet som et av det vakreste som noen gang var sendt til den tyske byen. Men under omlasting i Ålesund gikk det galt. På grunn av for stram faststropping, knakk treet “så grankvistene spratt”
– I 2003 ble også et vakkert tre sendt fra trønderhovedstaden. På turen over Nordsjøen kom båten utfor storm og uvær. Juletreet fikk et ublidt møte med sjøsprøyt og da treet kom frem i Tyskland var det blitt brunt og hadde mistet nålene på grunn av saltvannet.
– Året etter knakk treet allerede ved hugging. Da hadde i det minste kommunen tid til å skaffe et nytt.
– I 2009 ble juletreet stoppet av politiet på autobahn fordi det var for bredt. Det ordnet seg med et nødskrik.
I 2011 må altså julemarkedet i Hamburg åpnes uten tre. Trondheim håper på et erstatningstre fra Tyskland, men symbolverdien blir da ikke den samme..
Hvordan skal dette ende? Vi får håpe at NRK lager en oppfølgingssak.
(Hvis du mot formodning ikke synes at dette var mer enn nok informasjon, finner du hele artikkelen her.)
Det er få julenyheter i avisene foreløpig, men i går kunne Aftenposten Aften fortelle at Oslo kommune vurderer å kutte ut de store juletrærne de gir til Reykjavik, Rotterdam og London hvert år.
Treet skal, ifølge avisen, symbolisere en nær forbindelse, samtidig som det skal synliggjøre Oslo i utlandet. Tidligere gav Oslo også trær til Antwerpen og Washington D.C, men det ble avviklet av økonomiske årsaker. Og nå tenker kanskje du som jeg, hvor mye kan det egentlig koste å gi bort noen juletrær?
Ganske mye, viser det seg. I 2010 kostet trærne 780 000 kroner. I tillegg bruker bystyrets sekretariat rundt en kvart stilling i året på arbeidet. Dessuten skal Bymiljøetaten kartlegge og planlegge fremtidige trær, noe som koster 300 000 kroner.
Det slutter ikke her. Byrådslederen stiller ved tenningen av treet i London, på Island og i Nederland er det varaordfører og komiteledere som har representert Oslo. En representant fra ordførerens kontor er med på alle tenningene, og politikerne som er med på turene får ha med seg en ledsager.
Hugstseremoniene går over tre ulike dager i november, og sendes fra Norge med skip.
Poenget mitt er (og her kunne jeg skrevet om hvor sykt det er at Oslo kommune bruker så mye penger og ressurser på juletrær til tre byer som sikkert har råd til å kjøpe sine egne trær, men jeg er jo veldig glad i jul og juletrær, så det skal jeg ikke gjøre) at de 500 kronene jeg betaler for mitt eget juletre hvert år – det er egentlig et skikkelig kupp! Gleder meg til juletrær!
Jeg har ikke fått fulgt med så godt denne uka, så jeg er åpen for at jeg har glemt mye viktig julenytt. Men uansett, her er noen av julenyhetene fra uka som har gått:
– Kanskje min favoritt fra uka som har gått. I Veibust i Sula Kommune på Sunnmøre, har kommunen hogget ned det treet bygda pleier å pynte til jul. Klassisk lokalavissak (i VG) med viktige ingredienser som barn, masse konflikt og sterke følelser. Og hva skulle kommunen bruke treet til? Les på http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10027978
Og heeelt til slutt litt amerikansk statistikk fra papirutgaven av Aftenposten:
“69 prosent av de spurte amerikanerne sier i en meningsmålng at de foretrekker at butikkene har skilt med Merry Christmas fremfor det mer religiøst nøytrale Happy Holidays. 24 prosent liker den sistnevnte varianten best”. Så da vet vi det.
Siden julenyhetene forrige søndag vakte slik en stor interesse, har jeg samlet opp de viktigste julenyhetene fra uka som har gått.
– Julegrana som skal til London ble felt i Nordmarka av ordfører Fabian Stang og borgermesterinnen i London. Hun ser for øvrig ikke ut til å ha helt passende antrekk for hogst, tviler på at de tok hele grana sjøl. Har bomma litt på merket på treet og, ser det ut til. Artikkelen kan også melde om at den norske grana i Edinburgh er skotsk. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10011614
– “Hjemmelaget” pynt er visstnok trenden i år, og selger som aldri før. Naturfarger, nisser og strikkede julekuler er stikkord. (Takk for artikkeltips, Dag. Betyr det at jeg har en mannlig leser??)
– Og tilslutt en nyhet vi IKKE trenger. “Hvordan kjenne igjen 100 kalorier for å unngå å legge på seg i førjulstida”. Vet ikke VG at man ikke legger på seg av det man spiser i desember???
1) VG er forarget over at julevarer selges dyrere enn vanlige varer, selv om ingrediensene er annerledes, varene produseres i mindre mengde, og produsentene må lage ny embalasje. Et lyspunkt i all elendigheta er seigmennene til Nidar, som tar på seg nisseluer uten å bli dyrere.
