Forrige helg var jeg på Gjøvik, og oppdaget at byen har en lysende julesvane! Jeg ville ikke trodd på det på forhånd, men det viser seg at også en svane kan gi julestemning om man bare er villig til å åpne opp for det.
Harstad har jo sin egen julekenguru, en historie det er umulig å ikke bli sjarmert av. Byen hadde penger til overs og brukte ganske mange av dem på å bestille det de trodde var en hest som skulle lyse opp byen i adventstida. Men… da den ble levert i ikke særlig god tid før jul, viste det seg at det var en kenguru! Men hvorfor ikke!? (Altså, det er mulig å snu spørsmålet til “hvorfor!?”, men det er jeg glad de ikke gjorde.) Byen omfavnet kenguruen, han fikk navnet Ken-Guru – og hvem blir ikke glad når man treffer på en enorm, lysende kenguru?
Vel, ikke alle ble glade. Ken-Guru har faktisk blitt utsatt for hærverk flere ganger, og fremtiden et dessverre uviss. Les mer om det her, hvis du fikk varme følelser for Harstad og/eller Ken-Guru nå.
(Og tilbake til julesvanen. Først tenkte jeg at det var omtrent like random som Ken-Guru over her, men etter bittelitt tid kom jeg på at dampskipet Skibladner, som har sitt hjem på Gjøvik, kalles “Mjøsas hvite svane”, og da gav det hele bittelitt mer mening… Og den er fin da!)
Jeg blir så glad av å se at det begynner å bli jul i butikkene nå! Jeg er jo (sjokk!) ikke blant de som lar meg irritere over at butikkene begynner tidlig, men tillater meg heller å få litt julestemning når jeg går forbi. Jeg har etterhvert ganske mye julegreier i huset, så det er lite jeg har lyst på (heldigvis!), men det er fint å se hva for nytt butikkene har å by på i år likevel. I går falt jeg for denne fargepaletten:
Om jeg har boden full av julepynt? Ja. Om jeg likevel hver nye jul ender opp med å kjøpe meg noe nytt? Ja.
Disse julekulene var rett og slett umulige å motstå. Motivene er hentet fra to ulike malerier fra 16-1700 tallet, og laget som et samarbeid mellom National Gallery i London og Marks and Spencer. De er utrolig vakre! (Jeg har hengt dem på stua så jeg kan nyte synet av den helt til jul)
Jeg kjøpte mine på Isle of Man (som jeg var så heldig å besøke tidligere i måneden), men de kan også bestilles på nett.
Da det var nøyaktig en måned til julaften, pyntet vi juletreet på pauserommet på Historisk museum. Og siden jeg jobber for Vikingtidsmuseet som skal åpne på Bygdøy om noen år, måtte mitt bidrag til pynten være viking-relatert.
Ved hjelp av Internett fant jeg og sønnen min disse Hama perle vikingene, og på en sykedag laget vi en hver. Ble de ikke fine? Og jeg synes de er skikkelig julete, helt uten grunn, bare fordi de henger på et juletre.
Jeg har lyst til å perle en viking til. Det var en veldig søt type med lite hår og hjelmen i hånda som hadde gjort seg på treet. Kanskje til neste år!
Det blir heldigvis lettere og lettere å IKKE kjøpe ny juletrepynt, siden utvalget hjemme er… stort. Men noen kuler er umulige å motstå, og denne tror jeg datteren min vil elske!
(Når ungene mine flytter på hybel om noen (mange) år, så er vel en kasse med julepynt det de trenger mest)
Jeg har fått ny jobb siden sist – for det nye Vikingtidsmuseet som skal bygges på Bygdøy (hurra!). Fordi det er en byggeplass akkurat nå, har jeg kontor på Historisk Museum i Oslo sentrum. Og der har de verdens nydeligste museumsbutikk – og nå er den pyntet til jul. Det gjemmer seg mange ugler i arkitekturen på Historisk museum, derfor har butikken viet et helt juletre til uglepynt! Jeg måtte ta bilde av noen av mine favoritter. (Spørs om ikke jeg må kjøpe et par også, men hvordan skal jeg klare å velge!?)
Åpningstider til Historisk museum finner du her. Du må ikke løse billett for å besøke butikken (selv om jeg selvfølgelig anbefaler å se utstillingene også), og de serverer gratis gløgg i dagene frem mot jul. Anbefales!
…var det da jeg så denne nydelige julekula gjennom vinduet til butikken Laura Ashley på vei til jobb. Den er nokså stor, og er pyntet med en brodert rosa blomst. Den er alldeles vidunderlig lekker, og nei, jeg klarte ikke å få forbi. Nå henger den i trollhasselgrenen min på stua, hvor den skal få spille hovedrollen denne jula. (Jeg har ikke begynt å pynte til jul, altså. Men jeg måtte bare henge den opp!)
Noe for seg selv: Julekule kjøpt hos Laura Ashley i Universitetsgata i Oslo.
Det er kamp om tittelen “årets fineste julekule”, men restaurant og interiørbutikk Lokstallen (ligger i Røykenvika på Hadeland) har mange gode kandidater. Se, så lekre!! To rosa kuler som skimrer litt fikk være med hjem.
Endelig er vi kommet til den ordentlige julemåneden! Dagen i dag har stått i adventskalenderens tegn (og litt i medisterkakenes, mamma har vært her og stekt til jul!). Ungene våknet tidlig og ville åpne kalender. Jeg har laget pakkekalender, men de har også fått Kinder-kalender av Bestefar Rosin, og sjokoladekalender av farmor. Jepp, tre kalendere hver, altså. (Og folk sier unger i dag er bortskjemte? Umulig å kjenne seg igjen i det.) I dag ble det kalendere før frokost, med det resultat at lillesøster ikke orket frokost. Så det har vi lært av til i morgen… Men, vi så på første episode av Stjernestøv mens vi spiste, og det var veldig hyggelig. Gleder meg til å følge den kalenderen. (Og deler av den er spilt inn på Hadeland, woop, woop!!)
Jeg har to og to halve kalendere. Det ser veldig mye ut svart på hvitt, ser jeg. Tradisjonen tro deler jeg en lakriskalender fra Johan Bülow med mannen. Jeg brålagde meg også en skumnissekalender i går kveld, fordi skumnisser er veldig godt, og… skumnisser er veldig godt. Den er bare min!
Vi har også en flax-kalender vi har fått i posten fra svigermor (en veldig hyggelig tradisjon, selv om vi dessverre ikke har vunnet millionen ennå. Kanskje i år?), samt en Pondus-sjokoladekalender hver, som også kom sendt fra Vestlandet. Dagens luke gikk til barna. “Hvis dere er greie og gjør som vi ber dere om nå, så skal dere få mamma og pappas luke i Pondus-kalenderen”. Det funket, så mulig vi har å gjøre med en bestikkelseskalender her.
Som om ikke dette er nok, så har Rampenissen flyttet inn. Lillesøster er litt redd for ham, og veldig spent på hva han kommer til å finne på. Storebror vil nok helst tenke at det er vi som holder på, men helt sikker er han ikke… I dag var døren til Rampenissen på plass, i morgen viser han seg for første gang.
Rampenissen viser seg for første gang i år.
Jeg ser at det ser voldsomt ut. Det er mange kalendere i huset, blant annet fordi vi er heldige som har snille folk rundt oss som vil glede oss. Men, jeg vil også slå et slag for Plan sin omvendte julekalender. Jeg ble tipset om den av en bekjent som jobber der (dessuten er jeg selvfølgelig Plan-fadder!!), og synes den er veldig fin. Jeg tror absolutt mine barn kunne vært fornøyd med denne, og alle har godt av å lære seg å tenke på andre innimellom. En kalender må ikke koste masse penger. Jeg og mannen laget kompliment-kalender til hverandre et år, hvor vi skrev en hyggelig ting om den andre på en lapp hver dag i desember. Kjempestas! (Det burde vi forresten gjort i år også, seks måneder med felles hjemmekontor er ikke bare-bare..) Og jeg vet at det straks er 2. desember, men det er ikke for sent å lage kalender. 2020 er allerede på halv tolv, start i morgen! Her kan du lese mer om Plan sin omvendte kalender.
… blir det ikke. Men jeg var veldig nær ved å bestille dette serviset til hytta (vi har jo ikke juleservise på hytta, så her øynet jeg en mulighet), men så oppdaget jeg (dessverre/heldigvis) at det ikke kan vaskes i oppvaskmaskin. Og det går bare ikke. Serviset heter Guirlande fra Bjørn Wiinblad. Utrolig flott, ikke sant?
Hvem får ikke julestemning av dette? Foto: ProdusentenFoto: Produsenten, bjornwiinblad-denmark.no/
