Julefreak Jul er det beste jeg vet. Derfor en juleblogg. Som egentlig er en førjulsblogg.

Det er det sikkert mange flere enn meg som har tenkt både om denne jula og andre juler. For i morgen er det julaften, og de siste fem dagene har jeg ligget rett ut (som ikke bare er et utrykk, men også en mulig faktisk tilstand) med feber og fortvilelse.

Om jeg har fått gjort det jeg ville før jul? Nei. Om det blir jul likevel? Ja.

Så straks er det julaften, og jeg har masse å være glad for selv om oppkjøringen til årets julaften ikke har vært optimal (la meg gi den terningkast 2 for å være raus). Men jeg bor i Norge. Vi har sykdommer som går over. Jeg har en flokk som stiller opp når det trengs. Og berlinerkransene smaker godt selv om de er laget i hui og hast sent lille julaften i et miljø mattilsynet ville vært meget skeptisk til.

Jeg hadde jo også et par blogginnlegg til i hodet, men jeg får spare dem til neste år. Sammen med alt det andre jeg ikke rakk.

Dermed runder jeg av året med disse to fantastiske gullpudlene jeg kjøpte meg i København, og ønsker alle goooood juuuuuul!!

… skulle jeg har skrevet her på bloggen 1. desember. Men det hadde jeg ikke tid til. Eller, jeg vet ikke helt hva som skjedde, for plutselig er det jo bare ei uke til julaften!

Desember har vært travel fordi jeg har rukket å gjøre masse gøy. Her er noen høydepunkter (i tilfeldig rekkefølge)

Julegrantenning her på Harestua

Sønnen min var julenisse, og det synes jeg faktisk var skikkelig rørende. Det er ikke så mange år siden han stod (u)tålmodig i kø og ventet på julenissen selv, så dette ble et skikkelig slekters gang-øyeblikk for meg. (Altså, uten at noen døde, men dere skjønner. Tida går, barna blir store osv)

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Juleavslutning på jobben

Det var god mat, hyggelige folk, vin, fin tale fra sjefen og juleevangeliet som adjektivhistorie (dere burde prøve!). Jeg jobber for Vikingtidsmuseet, men har kontor på Historisk museum akkurat nå. Og tidligere på dagen hadde en av museumslektorene fortellerstund under Ål-taket fra 1200-tallet, og det var altså helt magisk. Jeg er ikke religiøs, men under det taket så blir jeg det nesten bittelitt. I hvert fall nå før jul.

Tre menn til Vilma på kino

Den var koselig! Og innimellom ganske morsom. Den er basert på Gudrun Skretting sin bok ved samme navn, og nå har jeg begynt å lese oppfølgeren som heter Din Vilma. Liker den faktisk skikkelig godt, og perfekt underholdning nå før jul når hodet er fullt av lister og frister, og hodet har minimal kapasitet til andre ting. Den tredje boka i serien har jeg ønsket meg av pappa til jul. Han pleier å bruke ønskelistene jeg sender ham, så jeg krysser fingrene!

Lysfester på skolen

Ungene har hatt hver sin avslutning på skolen, og barnekor som synger ER skikkelig, skikkelig fint. (I hvert fall når man kjenner ungene) 7. klasse spilte julespill, og dit karret jeg meg selv om jeg var syk. En forestilling, en kveld, en gang i livet – da er det bare å stille opp. Og det var verdt det!

Vi har fått snø!

Forrige uke kom endelig snøen, og den ligger fortsatt. Og det har vært sånn skikkelig fin snø som ungene kan ake i, som knitrer når vi går, og jammen har det ikke til og med vært sparkføre et par dager før det ble strødd. I morgen er det meldt regn, men det ser heldigvis ut som om det kommer litt snø til før jul. Vi får vestlendinger på besøk, og har lovet dem hvit jul, så håper Harestua leverer på det.

Julekonsert i Lunner kirke

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært på julekonserten til Kordial og Lunner Kammerkor i Lunner kirke, men kanskje… 25 ganger? Det er mye som har forandret seg i livet mitt på 25 år (heldigvis, får jeg vel si), men da er det skikkelig fint at det er en tradisjon som holder seg og som er lik selv om mye annet er annerledes. I år kom jeg en time tidligere enn jeg hadde tenkt fordi jeg ikke hadde sjekket billetten, så da havnet vi langt frem i køen og fikk plass på første rad og greier.

Jeg begynner også å få kontroll på julegavene, det første slaget med kaker (amerikanske cookies, hele familiens julefavoritt) er straks i boks og snart er det takk og lov ferie! Julekortene er forsinket, så de kommer nok ikke frem før tidlig 2025, men får håpe det er tanken som teller!

I København forrige helg var vi innom Nationalmuseet. Jeg skulle se den nye vikingutstillingen deres (siden jeg jobber for Vikingtidsmuseet så måtte jeg benytte anledningen), men da oppdaget vi at de også hadde en juleutstilling! Den het Julens rødder, og handler om juletradisjonene våre og hvor de kommer fra. Og det var veldig, veldig fint.

Scenografien i utstillingen var veldig spesiell – jeg synes det er fascinerende hvordan de ved hjelp av ganske enkle midler som lys, lyd og et juletre klarte å lage en stemning som var helt spesiell.

Et rom hadde kalenderluker over det hele, og de fleste lukene kunne man åpne. Bak var det en gjenstand vi kjenner fra julen, med forklaring på hvor denne tradisjonen kommer fra.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Og ikke alt var pent og koselig heller – nå er vi vant til at julen er aller mest kos, men den har også vært litt mørk og litt farlig – og forbundet med ting vi ikke helt forstår.

Vikingene hadde fått et eget rom, en skog med et knitrende bål og nattelyder, fra den tiden høytiden var en rituell årsfest som bandt mennesker, natur og guder sammmen. Visste du for eksempel at skikken med å sette ut grøt til nissen kommer av en eldgammel skikk med å sette mat til forfedrene på gårdens gravhauger?

Denne utstillingen ble en skikkelig fin, overraskende og stemningsfull opplevelse!

Så hvis du skal til København og vil få julestemning på en litt annerledes måte, så anbefaler jeg denne  utstillingen på det varmeste! Den står til 5.januar.

En måned til julaften i dag! Jeg har vært på førjulstur til København med to venninner i helga – og det har vært skikkelig, skikkelig fint.

Det er første gang jeg har vært på Tivoli rundt juletider, og det var rett og slett utrolig stemingsfullt. Jeg har problemer med å forstå at noen vil kjøre berg- og dalbane vinterstid i mørket, men det var heldigvis frivillig og heller ikke påkrevd for å få julestemning.

Vi koste oss på bakken med å kikke i bodene, spise popcorn og se på alle de ulike lysinstallasjonene. Lys er utrolig fint!! Superkoselig for voksne å tusle rundt – masse fint å se på, gode dufter – og mørket gjorde det lett å finne julestemningen. “Magisk” er et ord som brukes til mye om mangt, men vi var enige om at det faktisk var helt riktig denne gangen.

Karuseller og attraksjoner, show, gløgg og glühwein med og uten alkohol, varierte boder for julepynt, julegaver og julesnacks, restauranter og barer, lydkunst, spilleboder og alt hva et jule- og tivolihjerte kan begjære. Jeg tør å påstå at Tivoli en førjulskveld passer for alle unntatt Grinchen!

(Og jeg som ikke skulle ha mer julepynt… gjett hva som skjedde!? Skal vise frem senere – lover)

Mer fra førjul i København kommer!

Altså, dette må du lese! FOR en deilig anmeldelse av en film jeg nå er HELT sikker på at jeg ikke skal se!

For en tid tilbake laget jeg en oversikt over årets nye julefilmer, og da bad jeg pent om at noen kunne se Hot Frosty og gi en vurdering av innholdet. Ikke bare meldte min herlige og dyktige kollega Ava seg frivillig, hun har også skrevet en lang og underholdende tekst hvor hun vurderer dette mesterverket av en film.

Først, plottet kort oppsummert:  Snømannen til enken Kathy våkner bokstavelig talt til liv, vekker Kathy til liv igjen sånn metaforisk, og tror du ikke jammen meg at de forelsker seg i hverandre akkurat i tide til julefeiring (og før snøen smelter!).

“De første minuttene av Hot Frosty er egentlig som skapt for meg. En singel kvinne som bor alene i et dårlig stelt hus, som drar seg ut av senga på morgenkvisten, som pakker seg inn i tepper og får frostskader av gulvet på soverommet? Det er jo meg. Men istedenfor å relatere til filmens karakterer og budskap, er jeg forvirra. Veldig forvirra. Ikke bare lurer jeg på hvorfor denne filmen ble laget, eller hvordan manuset noen gang kom til innspillingsstadiet, men jeg fatter ikke HVEM den i det hele tatt er laget for. Kanskje jeg er litt yrkesskadet, men er ikke målgrupper en greie i filmindustrien også?

Det har definitivt blitt gjort mange Valg her. Filmskaperne (jeg bruker det ordet liberalt) lener seg på en kjent, men ikke kjær, oppskrift: minst mulig arbeid for mest mulig inntekt, oppnådd med det mest hjernedøde materialet ChatGPT kunne tenke ut for dem. Lacey Chabert (Gretchen i Mean Girls), hvordan endte du opp her? “Her” er et skjebnesvangert sted, konstruert ved å mikse glattbarbert hud med falsk juleglede, dårlig historiefortelling med falsk snø, og skoledanser med midtlivskrise. Mean Girls gjorde mer ut av jula enn dette. Hot Frosty er en barnefilm for godt voksne damer, og den spiller på kun én ting: den såkalte sexappealen til snømannen med dehydrerte abs. Her er det toppløshet, streaking og innuendo galore, men likevel er det den tammeste filmen jeg har sett på lenge. Sorry, men polert plastikk er ikke sexy. Jack (Dustin Milligan) er ikke Brendan Frasers George of the Jungle, men heller ingen Sam Claflin. Han er dessverre bare en liksom-mann med lav kroppsfettprosent og hjernen til et barn – the “born sexy yesterday” trope, men til fordel for en kvinne denne gangen. Og hvilken verden lever disse damene i, der bare synet av en veltrent mann i baris gjør at du kjører bilen i grøfta?! Har de ikke internett?! Glem snømagi og juleønsker, bring wifi til bygda!

Mye av handlingen dreier seg om klær (og å ha på seg så lite som mulig av det, for en smeltende snømann) og den sentrale konflikten i filmen frembringes av Jack’s innbrudd i en klesbutikk. Men som for å understreke tannløsheten, er alle karakterenes garderober (og hår og sminke…) som kopiert fra en hallmark-film fra 2013. Produsentene burde ansatt meg som stylist, for til og med jeg kunne gitt estetikken litt sårt trengt spice! Det må også nevnes at det er noe som revner inni meg hver gang jeg ser en scene der karakterene våkner opp i senga med perfekt sminke på. Når skal vi få lov til å være mennesker egentlig? Og hvorfor velger karakteren som konstant fryser å kle seg i kjole, tights og skinnjakke? Vet hun ikke hvor trendy vintage pelsjakker er nå? Eller tjukk, deilig hjemmestrikk? Vide bukser og lange ullkåper? Venninna di driver en bruktbutikk, jente! Hun gir deg sikkert rabatt.

Til å være en film som baserer seg på humor, er den ikke spesielt morsom. Den eneste gangen jeg kan huske å ha smilt gjennom 92 fulle minutter var under åpningsscenen der en snømannflosshatt blir overkjørt av en bil, fordi, vel, mood. Den hatten kan jeg hvert fall relatere til. Etter dette er det vel så å si ingen av vitsene som lander, og forsøkene er utdaterte, kjedelige og til tider smertefulle å se på. Jeg skjønner heller ikke helt poenget med den oversimplifiserte handlingen – dette burde vært et oxymoron, og hjertet mitt gråter fordi det ikke er det. Netflix’ forkjærlighet til “second screen” (film og TV som produseres med mentaliteten om at seerne først og fremst titter ned i mobilen) grenser mot ødeleggende. Enkle historier kan være verdt å fortelle, men ett sted går grensa og det var en mil før dette. Tenk at jeg er livredd for å sende inn egne tekster til publisering, når en av verdens største strømmetjenester velger å putte dette i produksjon!

Men det tristeste med filmen er vel at det faktisk finnes hint til en varmere (no pun intended) og dypere historie enn den som blir presentert. Hovedkarakteren, som jeg ikke husker navnet på, har nemlig en “mørk og trist fortid” som gjør at hun “aldri kan elske igjen”. Tror hun da. Men jeg kjøper aldri sorgen hennes over ektemannens død, og de overfladiske liksom-godhjertede relasjonene mellom folka i bygda setter spikeren i kista. Skuespillerne kan heller ikke redde det triste manuset, men jeg får ikke følelsen på at de egentlig prøver. Men selvfølgelig, når filmens utnevnte “hottie” (jeg er uenig) og filmens utnevnte “mindre pene comic relief politibetjent” (jeg er uenig) har bedre kjemi enn hottie og hovedkarakteren, da har vi et problem”

Forrige helg var jeg på Gjøvik, og oppdaget at byen har en lysende julesvane! Jeg ville ikke trodd på det på forhånd, men det viser seg at også en svane kan gi julestemning om man bare er villig til å åpne opp for det.

Harstad har jo sin egen julekenguru, en historie det er umulig å ikke bli sjarmert av. Byen hadde penger til overs og brukte ganske mange av dem på å bestille det de trodde var en hest som skulle lyse opp byen i adventstida. Men… da den ble levert i ikke særlig god tid før jul, viste det seg at det var en kenguru! Men hvorfor ikke!? (Altså, det er mulig å snu spørsmålet til “hvorfor!?”, men det er jeg glad de ikke gjorde.) Byen omfavnet kenguruen, han fikk navnet Ken-Guru – og hvem blir ikke glad når man treffer på en enorm, lysende kenguru?

Vel, ikke alle ble glade. Ken-Guru har faktisk blitt utsatt for hærverk flere ganger, og fremtiden et dessverre uviss. Les mer om det her, hvis du fikk varme følelser for Harstad og/eller Ken-Guru nå.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

(Og tilbake til julesvanen. Først tenkte jeg at det var omtrent like random som Ken-Guru over her, men etter bittelitt tid kom jeg på at dampskipet Skibladner, som har sitt hjem på Gjøvik, kalles “Mjøsas hvite svane”, og da gav det hele bittelitt mer mening… Og den er fin da!)

Jeg blir så glad av å se at det begynner å bli jul i butikkene nå! Jeg er jo (sjokk!) ikke blant de som lar meg irritere over at butikkene begynner tidlig, men tillater meg heller å få litt julestemning når jeg går forbi. Jeg har etterhvert ganske mye julegreier i huset, så det er lite jeg har lyst på (heldigvis!), men det er fint å se hva for nytt butikkene har å by på i år likevel. I går falt jeg for denne fargepaletten:

Det snør ute! Det er andre gang det snør på Harestua i høst, og i fjor på denne tida var det full vinter allerede, så jeg lurer på om snøen legger seg nå, eller om vi må vente litt til. Uansett – været er perfekt til å lage en liste over nye julefilmer jeg vil få med meg i år.

Jul på kino

Tre menn til Vilma er basert på en roman med samme navn, skrevet av Gudrun Skretting. Jeg leste den da den kom i 2020, og likte den godt!

Om filmen:

En førjulsdag står plutselig den kjekke presten Ivar og patologen Robert med tourettes på trappen hennes med et brev og beskjeden om at hennes far er død. Vilma visste ikke en gang at hun hadde en far, og brevet setter hele hennes tilværelse på hodet. Det har ikke vrimlet med mennesker i Vilmas Veierøds liv. Så langt i fra. Men nå må hun plutselig forholde seg til to menn. Tre – hvis man regner med den døde faren.

Kommer på kino 8. november

Boksuksess til Netflix

Jeg har lest Snøsøsteren og grått – og i fjor så vi teaterstykket på Det Norske Teatret. Nå har Netflix laget film basert på den fantastiske boka til Maja Lunde og Lisa Aisato – og den vil jeg også se!

Om filmen:

Det er snart julaften, som også er dagen Julian blir 10 år. Vanligvis er det årets beste dag, når juletreet står pyntet og lysene er tent, luften er fylt av lukten fra klementiner og pepperkaker, og det knitrer i peisen. Men i år er ingenting som det pleier. Julian og familien bærer på en stor sorg etter at storesøsteren Juni døde og Julian tenker at jula rett og slett er avlyst.

Så en dag møter Julian den livsglade juleelskeren Hedvig og han begynner å tro det kan bli jul likevel. Men det er noe mystisk med huset som Hedvig bor i, og hvem er den underlige gamle mannen som stadig dukker opp?

Ny vri på klassiker

Datteren min og jeg skal på førjulstur til Gjøvik(!), og da er planen å se Askepote på kino. Selv om jeg må se Tre nøtter til Askepott (trolig både norsk og tsjekkisk versjon), så går vi ikke av veien for en utradisjonell vri på en kjent klassiker.

Bare les her:

Når Askepote nekter å gifte seg med prinsen, begynner alt å rakne i eventyrverdenen. For hvis folk ikke gjør som forventet, hvordan skal det gå da? Mens verdenen bokstavelig talt går i oppløsning rundt dem, og en rasende kong Rex desperat prøver å få eventyret tilbake på skinner, setter Askepote av sted på jakt etter sin egen lykkelige slutt.

“Askepote” er et absurd og spennende eventyr om personlig frihet, vennskap og mot til å stå opp mot samfunnets forventninger. Denne gangen sporer årets julefilm helt av!

Høres ikke dette morsomt ut, da!?

Flere forslag på kino

Jul med Astrid Lindgren kom på kino i går, og denne versjonen er laget av Qvisten, som står bak blant annet de nye versjonene av Dyrene i Hakkebakkeskogen og Folk og Røvere i Kardemommeby. Kikket på traileren nå, og den ser kjempesøt ut for de minste barna. (Jeg skal snik-se den om den kommer på TV neste jul…) En annen film som ser ut til å passe for småbarn er Pulverheksas magiske jul som går på kino nå.

8. november kommer Red One på kino: “Når julenissen – med kodenavn RED ONE – blir kidnappet, må Nordpolens sikkerhetssjef slå seg sammen med verdens mest beryktede dusørjeger i et globalt og actionfylt oppdrag for å redde julen. Usikker på denne, men kanskje en film å se sammen med tenåringen i familien?

Supernissen kommer 15.11, en tegnefilm hvor julenissen er stor fan av filmserien om “Supernissen”, en superhelt med utrolige krefter som barn over hele verden elsker. Når Julenissen ved et uhell slår hodet sitt, blir han forvirret og tror at han faktisk er Supernissen fra filmene. Dette skaper kaos…

Mer fra Netflix (som jeg trolig ikke skal se)

Netflix lager jo flere julefilmer hvert år – men er det lov å si at kvaliteten ofte er litt så som så? Et år hadde jeg som mål å se alle julefilmene på Netflix, men det ble en krevende, altoppslukende og, skulle det vise seg, umulig oppgave (og livet er for kort til å se SÅ mye dårlig julefilm, faktisk) Men uansett:

Meet me next Christmas kommer 6. november, og handler om jakten på en drømmemann, New York og en utsolgt julekonsert.

Hot Frosty kommer 13. november med årets mest absurde julestoryline: Snømannen til enken Kathy våkner bokstavelig talt til liv, vekker Kathy til liv igjen sånn metaforisk, og tror du ikke jammen meg at de forelsker seg i hverandre akkurat i tide til julefeiring (og før snøen smelter!). Kan noen plis se den og fortelle meg hvordan dette funker som film for voksne?

The Merry Gentlemen, med premiere 24. november har en mer klassisk julefilm-vri: Noen skal redde en familiebedrift i en bitteliten juleby – og mens vedkommende gjør det, treffer hen den store kjærligheten. Sett det før, men det gjør kanskje ikke noe?

Our little Secret er årets julefilm med Lindsey Lohan i hovedrollen – dette er vel blitt en slags juletradisjon? I år må hun og eksen feire jul under samme tak fordi det viser seg at de nye partnerne deres er i familie. Det er duket for forviklingar 27. november.

Og Hallmark produserer vel ca en trillion nye julefilmer hvert år, men der går faktisk grensen min! Men, er det noen andre, viktige julefilmer eller serier som kommer i år som jeg har glemt?

Om jeg har boden full av julepynt? Ja. Om jeg likevel hver nye jul ender opp med å kjøpe meg noe nytt? Ja.

Disse julekulene var rett og slett umulige å motstå. Motivene er hentet fra to ulike malerier fra 16-1700 tallet, og laget som et samarbeid mellom National Gallery i London og Marks and Spencer. De er utrolig vakre! (Jeg har hengt dem på stua så jeg kan nyte synet av den helt til jul)

Jeg kjøpte mine på Isle of Man (som jeg var så heldig å besøke tidligere i måneden), men de kan også bestilles på nett.

Fine, ikke sant!?

Oi, så var det 24. oktober allerede! Jeg har vært usikker på om jeg skulle vekke denne amatørmessige julebloggen til live igjen i år også.

Det har vært lav bloggfrekvens på meg de siste førjulene, og strengt tatt lever vel Julefreak litt på nåde hos blogg.no. Men kom igjen da, det er faktisk 15. året med juleblogg! Hvem er det som legger ned noe i et jubileumsår!?

Ikke jeg, som dere skjønner. Så, velkommen til nedtelling mot jul – jeg er klar!!

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig