Den siste helgen i november er det vanligvis tradisjon med tur til Bergen for å være sammen med familie. Vi pleier alltid å komme hjem tidsnok til å få med oss den tradisjonsrike julegrantenningen utenfor samfunnshuset, med mange kjente fjes, gang rundt juletreet og nissepose til ungene. Men, dette er som kjent ikke et vanlig år. Heldige er vi som har en hytte vi kan reise til istedenfor. Det var godt med et miljøskifte, og jeg gleder meg ekstra til romjulsdager på hytta etter denne fine helgen.
Lørdag var det strålende vintervær! Utsikten fra toppen av Trommenatten (Nesfjellet) var rett og slett helt magisk, med knallblå himmel og hvite topper. Ungene orket ikke gå hele veien, men snille besteforeldre tok dem med seg tilbake til hytta så jeg og mannen fikk gå til topps. I dag ble det aking på rim og is. Det gikk altså så fort, og uten noe snø som tar av for eventuelle fall, synes jeg det ble litt skummelt. (Jeg blir mer og mer pinglete for hvert år som går) Nå gleder jeg meg til mer snø! Men, det ble ingen skader, og ungene koste seg. Piknik ute ble det også, med gløgg, pepperkaker, klementiner og julekake med brunost.
Rett og slett en knallfin førjulshelg! Hva har dere gjort i helgen?
Utsikten fra Trommenatten i går var av en annen verden. Så takknemlig for at jeg fikk med meg det!Gløgg, klementiner og pepperkaker er et passelig balansert måltid i adventstida. Mine røde Hadelandsvotter fikk være med på bildet.
Marte Stokstad og Mikkel Niva er årets programledere for Kvelden før kvelden. Det må jo bli koselig! (Jeg var jo, som noen kanskje husker, ikke helt fornøyd i fjor)
Her er en oversikt over hva NRK viser på TV i julen, og her er julen for barna. Jeg gleder meg til Tre nøtter til Askepott (hvor årets julemysterium som vanlig er hvor mye av den jeg egentlig rekker å se oppi all ribbesteking og siste-liten oppgaver), konsert og Stjernestøv (den nye julekalenderen). Jeg har heller aldri sett Nøtteknekkeren i Operaen, selv om mange har det som tradisjon. Kanskje jeg skal se den på TV i år?
…og jeg er for første gang på noen år ferdig med årets kalendergaver før natt til 1.desember. Utrolig! Egentlig hadde jeg bestemt meg for godteri hver dag og en litt kul gave en av dagene i helga for å gjøre det lettere for meg selv, men så hadde jeg noe liggende, og så kjøpte jeg et par praktiske ting, og så ballet det på seg! Men håper de blir happy. Det er i hvert fall jeg nå som 48 pakker er klare. Desember, nå kan du bare komme!
Jeg gjorde meg nokså flid i starten, men så handler det til slutt bare om å bli ferdig. Fikk hjelp av mannen, heldigvis! Noen pakker er for store til å henges opp, de skal stå i en kurv ved siden av.
Snøsøsteren, kanskje verdens vakreste julebok, blir teater! Neste jul kan vi (forhåpentligvis) dra på Det norske teatret for å se Hedvig, Julian og de skikkelig, skikkelig triste foreldrene. Det må bli helt magisk!
Psst: En måned til julaften!
Jeg leste ikke Snøsøsteren før i år, men FOR en fin bok!
I fjor hadde jeg som mål å se alle julefilmene på Netflix. Det viste seg å være en stor oppgave, og da jeg trodde jeg nærmet meg slutten, la de bare ut flere og flere… et evighetsprosjekt! (Resultatet finner du her) Jeg må innrømme at mange av dem er ganske dårlige. I år planlegger jeg en guide over hvor du kan strømme det beste juleinnholdet – for det finnes, men det er mye rart mellom godbitene! Håper den er klar i begynnelsen av desember.
Til poenget: Filmen jeg så i dag, Operation Christmas Drop på Netflix, var faktisk ganske fin! Stiv kvinnelig byråkrat fra Washington D.C med jule-issues får i oppgave å legge ned en amerikansk base i Stillehavet, men møter kjekk kaptein, skjønner hva basen driver med (og hva jula egentlig handler om), og resten er historie…
Ingen juleklassiker, men en fin julehistorie, uten for mye overspilling (som ellers er typisk for de amerikanske julefilmene). Selvfølgelig var den forutsigbar, men den var søt, og så julete som en film fra en stillehavsøy kan få blitt. Dessuten lærte jeg noe nytt – og det tror jeg faktisk er første gang jeg kan si om en julefilm!
Lokstallen er en restaurant i en gammel lokstall (!), i Røykenvika ved Randsfjorden. Det lille serveringsstedet ligger som ei lysende perle langs veien, nokså midt i ingenmannsland på Hadeland. Men der er det altså så fint! Nå har de pyntet til jul, og det er helt magisk! Det er fint der ellers også, men den overdådige pynten i lekre farger er av en annen verden. Og det beste av alt, maten er helt nydelig! I annen etasje er det interiørbutikk, og nå er den full av lekker juletrepynt i alle farger. Hele stedet er rett og slett en julefest for sansene. Tenk at lille Hadeland huser en sånn skatt? Lykke!
Jul på Lokstallen. Lekkert, ikke sant?
En av spesialitetene; glasert svinenakke. Tilbehøret varierer gjennom året, kjøttet er helt fantastisk mørt.
Nedtellingen fortsetter – og det er altså en uke mindre til jul enn forrige torsdag! Jeg har gjort noen julete innkjøp i dag, og nå må jeg snart begynne å pakke inn både julegaver og kalendergaver så jeg får oversikt over hva jeg har – og hva jeg mangler. Jeg tror jeg skal forsøkte å få det til i helgen. Er det noen andre som har noen julete planer for helgen som kommer?
Jeg legger ved et bilde jeg tok på Hadeland Glassverk forrige uke. Er ikke dette et nydelig bord? Grønt er så fint! Juleserviset heter Julemorgen og er fra Wik og Walsøe. Den smarte ideen med svibel i krus skal jeg adoptere. Enkelt, og skikkelig lekkert!
I porselenshuset på Hadeland Glassverk vet de hvordan de skal pynte til jul!
Jeg leser et par juleromaner hvert år. Som regel blir jeg skuffet, fordi de er altfor forutsigbare, historien er tynn, og det er for mange klisjeer og platt språk. Men, Tre menn til Vilma, likte jeg skikkelig godt! Vilma er 35 år, jobber på Kulturskolen og bor alene i en arvet villa i Asker. Hun tror hun klarer seg fint alene (hun har lang erfaring), men plutselig dukker det opp noen mennesker som begynner å ta plass i livet hennes. Den ene er den døde faren, som hun ikke visste hun hadde, før han blir kjent for henne gjennom en bunke brev han har skrevet. De blir overlevert av en (kjekk) prest som plutselig står på døra med både dødsbudskap og brev, og jammen dukker det ikke opp både en obduksjonstekniker og et vidunderbarn og… En morsom og tidvis sår bok, som fint står seg, selv om det er en såkalt “juleroman”.
Boka har jeg fått som leseeksemplar fra Aschehoug.
Tre menn til Vilma, av Gudrun SkrettingTre menn til Vilma, av Gudrun Skretting
Dagens innlegg er en hyllest til gode naboer. Er det en ting jeg er takknemlig for i 2020, så er det at jeg bor i et nabolag med rause, hyggelige og fine folk. Vi har jo sett ekstra mye til hverandre i år (altså, lykken denne korona-våren da jeg luftet meg utenfor huset og slumpet til å møte en annen voksen person som jeg ikke bodde sammen med, og som ville prate litt med meg, er vanskelig å sette ord på, uten at det virker absurd for en som ikke har opplevd 2020)
Men til poenget. Vi hang opp utelysene på lørdag. (Noen må være først). Det var såpass tidlig at jeg tenkte jeg måtte advare naboene, så de ikke trodde at jeg var blitt helt loco. (Det er mulig de tror det uansett, men da var de i det minste forberedt) Etter at lysene var kommet opp, gikk jeg meg en god tur til fots, gjennom tre byggefelt. Ingen tegn til noe julebelysning noe sted. Mørkt, mørkt, mørkt.
Da jeg kommer nesten hjem, ser jeg til min store glede, at naboen også har hengt opp sine lys! Da jeg kom enda nærmere, så jeg at en annen nabo hadde hengt ut den fine kransen sin med lys. Jeg ble faktisk skikkelig rørt. Lykke! Dagen etterpå hadde en tredje nabo fulgt på.
Altså, finnes det noe bedre enn naboer som følger opp julegleden midt i november? Tror ikke det.
(Nå har flere på Harestua kommet etter. Jeg liker å tenke at de har de sett våre hus, og skjønt at det er på tide å komme i gang) For akkurat i år trenger vi litt ekstra lys.
Lysnissen vår. Han var harry i fjor, i år er han en del av familien!
I dag fikk jeg en morsom reklame i postkassa. Eller kanskje det var i går. Uansett: Rosendahl Design Icons har laget et julebilag for å vise frem alle de fine tingene de selger. Og det er mye fint, altså. Men det er forsiden som morer meg. La denne julen bli den mest ikoniske noensinne. Ikoniske? Er det DET vi ønsker oss for jula 2020? Hva med: La denne jula bli den koseligste noensinne. La denne jula bli den mest smittefrie noensinne. La denne jula bli den mest normale noensinne. Jeg har mange forslag. Men ikoniske? Jeg ler!
