De siste to dagene har jeg vært på jobbtur i Danmark (heldige meg!!) Programmet er tett, men i går hadde vi litt ledig tid, og jammen har de ikke pyntet til jul i mange butikker her allerede. Vindusutstillingen på Illums bolighus var som vanlig superlekker, og inne hadde de så mye fin julepynt! *Stjerner i øynene*.
Jeg rakk også innom en butikk som heter Det gamle Apotek – masse fint julestæsj der. Stort sett holder det å kikke, jeg kjøpte bare noen koselige juleservietter. I kveld håper jeg å finne et par julegaver på flyplassen på vei hjem.
Det er kamp om tittelen “årets fineste julekule”, men restaurant og interiørbutikk Lokstallen (ligger i Røykenvika på Hadeland) har mange gode kandidater. Se, så lekre!! To rosa kuler som skimrer litt fikk være med hjem.
Lørdag hadde Hadeland Glassverk sin juleåpning, og siden jeg bor i nærheten (og hadde besøk av svigermor) ble det jentetur til Jevnaker. Alle butikkene var pyntet pent til jul, og jeg gleder meg til å kjøre forbi i mørket så jeg får se årets julebelysning. Mine favorittbutikker er Interiørhuset (lekre klær), Kramboden (godteri og nips), Hødvinghallen (øl, mat, serviser og alt du trenger til kjøkkenet) og Fabrikkutsalget (glassvarer til gode priser). Årets juleutsalg er i år i Glasshytta, og der var det som vanlig utrolig mange lekre kuler og annen juletrepynt. Vi fikk med oss korsang på torget og en pause på Vaffelhuset. Ungene fikk hver sin hund til å henge på juletreet, og jeg kjøpte et glitrende rådyr til treet i stua. Jeg tror kanskje det må bli en tur tilbake hit før jul, men jeg får se hva jeg rekker. Det er i hvertfall superkoselig på Hadeland Glassverk før jul – en tur hit anbefales virkelig!
Denne likte jeg! Her er det mer kaos enn kos, og mye å kjenne seg igjen i (spesielt om du har små barn/tenåringer nå). Denne er spesielt fin for alle som har (for) høye forventninger til julefeiringen (slik som meg.. kremt), for uansett hvor godt man planlegger, så blir det aldri helt som man ser for seg. Barn er barn, hund er hund, og ofte har folk i familien ulike oppfatninger av hvordan jula skal feires, og hva som skal foregå når. (Eksempel: når sønnen min heller vil game på selveste julaften enn å se Tre nøtter til Askepott med meg. Da har jeg jo lyst til å si at det IKKE ER LOV. Selv om jeg innerst inne skjønner hvorfor den dubbede klassikeren fra 1973 ikke går rett hjem hos dagens barn)
Nå prater jeg meg bort. Poenget er at jeg likte “Et siste trassig forsøk” av Kristine S. Henningsen godt, og anbefaler den til alle som vil lese en juleroman med færre klisjeer og høyere grad av realisme enn mange andre bøker innenfor sjangeren.
Gro Wick-Larsen er lei det meste førtiårene har å by på. Den framtidsløse salgsjobben i Sult Media. Gubben som har satt seg til foran TV-en. Tvillingsønnene Roald og Fridtjof – oppkalt etter de store oppdagerne – som ikke ser ut til å oppdage stort annet enn dataskjermen. Nå nærmer julen seg. Denne gangen skal de feire med svigerforeldrene på familiehytta «Kosebu». Gro gruer seg, men bestemmer seg for å gi det et siste, trassig forsøk: I år skal de ha en skikkelig Fanny og Alexander-jul! Hindringene står i kø under juledagene, med den belærende svigermoren, søsteren som er nyseparert og tvillingene som bare maser om dårlig dekning. Men så skjer det noe som ingen hadde regnet med, og som snur det meste på hodet. Et siste trassig forsøk er en julefarse med dypere undertoner – mer «feelreal» enn feelgood. En trøst for alle som har høye skuldre og enda høyere forventninger!
I går var det mandag, men ingen hvilken som helst mandag – det var nøyaktig to måneder til julaften. Da jeg jobbet sammen med min juleentusiastiske venninne Inger-Lise pleide vi å innkalle kollegaer til markering av denne dagen med gløgg, julekaker og julemusikk. (Mange ble glade, mange mente også vi var helt sprø i julenøtta). Siden jeg bare har vært i min nåværende jobb i noen måneder, tør jeg ikke ta førjulsgleden helt ut der i år (men bare vent til jula 2023 når jeg er blitt litt varmere i trøya!), derfor måtte det en alternativ markering til.
Og siden det føltes så lenge siden vi hadde markert 24. oktober skikkelig, var vi nødt til å gjøre det ordentlig i år. Derfor var vi, altså Inger-Lise og jeg, på Nationaltheatret, hvor vi så stykket Julemiddag som hadde premiere for noen dager siden. Dette er en julemiddag i en Stavangerfamilie som strekker seg over 100 år, og vi var enige om at det var et fascinerende stykke. Gjenkjennelige tidsbilder, sterke følelser, både latter og et par tårer, utrolig dyktige skuespillere, tradisjoner, forandring – og littegranne julestemning.
Julemiddag begynner i 1915. Vi er i et Stavanger som greier seg godt mens kontinentet er kastet ut i krig. Årsaken er enkel: Byen selger hermetikk, og mat på boks er etterspurt i krigerske tider.
Det er ikke bare krigen som setter sitt preg på den første julen. To år før har norske kvinner fått stemmerett, og elektrisiteten har kommet til Stavanger. Margrethe Munthe har introdusert en mer leken barneoppdragelse. Men først og fremst preges familien av relasjonene til hverandre. Vi følger dem videre gjennom andre verdenskrig, sosialdemokratiets inntog og oljealderen til i dag. (Hentet fra Nationaltheatret.no)
Anbefales absolutt om du er glad i å gå på teater! Før vi var på teater drakk vi julebrus og spiste skumnisser – en helt perfekt start på førjulstida. (Og på en mandag!!)
Juleteater: Jula 1905, med Birgitte Larsen og Nils Johnson. Foto: Erika Hebbert
For trettende(!) gang ønsker jeg velkommen til en ny førjul og en ny sesong av julebloggen. I dag er det 24. oktober, og for ekte julefreaks betyr det at det endelig er lov å glede seg til jul. Det er to måneder til julaften, og foreløpig mange deilige dager å bruke på juleforberedelser og julekos.
I fjor ble det litt dårlig med juleblogging. Jeg gikk på med friskt mot i oktober og gledet meg til alt som ikke ble noe av i jula 2020, bare for å få store deler av julegleden spolert av omikron og frykten for den. Gøye ting ble avlyst, og de siste 14 dagene før jul gikk med til å holde pusten mens jeg ventet på at noen skulle havne i karantene slik at vi ikke fikk feire jul sammen som planlagt. (Jeg husker godt reportasjene på TV fra rett før jul, hvor mor i huset stod på balkongen og fortalte om hvordan hun skulle feire jul alene på loftsstua mens resten av familien var sammen i etasjen under. Og jeg vet at det finnes mange som har det verre i verden enn at de må feire jul alene på loftsstua, altså… Men likkavæl!?)
Men – dette var i fjor! Nå ligger det en helt ny og ubrukt førjul foran oss. Hurra!! Håper du vil følge meg her de neste ukene, så lover jeg å by på masse julegreier av stort og smått her på bloggen. Og, kanskje er dette siste året med juleblogg – den er nemlig litt for liten for plattformen den bor på, og forsvinner trolig fordi den er for liten og smal. Kanskje er det en mening med det, siden kvinne (38) ikke klarer å slutte frivillig. Men litt trist er det jo. Så om du liker julebloggen, så er det beste du kan gjøre å kikke innom jevnlig, og om du legger igjen en liten kommentar, blir jeg superglad for det!
I år har jeg vært elendig til å juleblogge – jeg beklager det! Førjulsgleden og forventningene til alt det gøye som skulle skje i år som ikke ble noe av i fjor ble brått og brutalt ødelagt av omikron. Og de siste dagene har jeg vært nervøs for at jeg eller noen andre i familien skal havne i karantene eller isolasjon på selveste julaften. Det er flere familier jeg kjenner som opplever det, og det er lov å synes det er sårt å ikke få feire jul med besteforeldre eller hvordan man nå hadde tenkt å feire julekvelden og romjula. Og jeg holder fremdeles pusten, for det er fortsatt noen dager igjen å havne i karantene på… Sukk. Tenk at det ble en sånn jul i år også?
Men, i kveld har jeg laget berlinerkranser for aller første gang. Jeg må prøve noe nytt hvert år, og berlinerkranser er jo skikkelig godt!? Dessuten er de raske å lage, og det setter jeg pris på når det er få dager igjen til jul. Kransene mine vinner ingen skjønnhetskonkurranse, men de smakte som de skulle, og da er jeg (og resten av familien) fornøyd.
Du trenger:
1 hardkokt eggeplomme
1 rå eggeplomme
60 g sukker
175 g hvetemel
125 g smør
Pynt: 1 eggehvite og 1 dl perlesukker
Slik gjør du:
Hardkok det ene egget, ha den hardkokte eggeplommen i bakebolle sammen med den rå eggeplommen og sukkeret. Pisk til eggedosis.
Ha hvetemelet i en annen bolle, smuldre smøret i melet. Tilsett eggedosisen, og kna alt sammen til en jevn deig (Den ble veldig klissete, så jeg anbefaler engangshansker). La deigen hvile kjølig i en halvtime.
Del deigen opp i 40 like store deler. Trill hvert emne til blyanttykke ruller, ca 10-12 cm lange, som formes som kranser med endene i kors. Pensle oversiden av kakene med eggehvite, og dypp dem i en skål med perlesukker. Stekes midt i ovnen på 200 grader i ca 10 minutter. De skal være lyse, men litt gyldne i kantene. Avkjøl på brett før de flyttes over på rist.
Hvilken kake er din favorittjulekake?
Heldigvis er det ikke utseendet som teller i mine kakebokser!
I et forsøk på å ignorere engstelsen over at jula kanskje ikke blir sånn som jeg hadde tenkt, så skal jeg prøve å tenke glade og positive tanker. Her er 10 ting jeg gleder meg over fra helgen som var:
Hyggelige naboer. Lørdag skulle vi ha juleverksted i garasjen til naboen, men isteden ble det grilling på bålpanne og aking i gata. Luksus å ha så fine folk rundt seg!
Min far, julenissen. Pappa kjørte ens ærend fra Oslo for å være nisse for mine barn og alle nabobarna lørdag formiddag.
Ren sofa. Etter å ha brukt noe som føltes som halve søndag på å lete etter en del til støvsugeren (den var et sted jeg hadde lett to ganger før, jeg hadde bare ikke gått dypt nok), så er sofaen nå klar til julehøytiden.
Brandbu kino. (Vi så Den store røde hunden. Sønn (9) synes den var veldig morsom, datter (5) synes den var trist og ikke gøy i det hele tatt) Men fint å ha en kino ikke så lang unna, selv om den ikke er så stor. Kinofølelsen er heldigvis ikke avhengig av størrelsen på salen. Digg popcorn har de og.
Hvite sommerkjoler. Da jeg hadde brukt noe som føltes som resten av søndagen på å lete etter luciakjolen jeg kjøpte til sønn for fire år siden, viste det seg heldigvis at en hvit sommerkjole for mor gjør samme nytten.
Julemarked. Det er så koselig! Jeg rakk en liten tur innom julemarkedet her på Harestua lørdag – og liker best bodene med hjemmestrikk. Selv trenger jeg ingenting, men fikk kjøpt en julegave og et par julegrytekluter til meg selv, selv om jeg ikke trengte dem.
Snø. Den er i ferd med å smelte bort, men når den ligger der, hvit og fin i desember, da finnes det knapt noe vakrere!
Jul i Svingen. Ja, jeg vet at det er en gammel julekalender, men det er en av de jeg liker aller best, og det er så hyggelig å se den på NRK Super sammen med ungene.
Julebøker. Akkurat nå parallell-leser jeg God jul, hvor er du? av Beate Grimsrud og Mord til Jul av Val McDermid.
Julelys. Jeg elsker at folk er så flinke til å pynte verandaer, inngangsdører og garasjer. Ja til mer julelys!
Nydelig desemberutsikt i gata vår. Den kan nytes uansett hvordan virussituasjonen ser ut.
Første desember var jeg så glad for at julemåneden er her! Men siden vi har fått omikron i adventskalenderen her i landet, er det mye av det jeg gleder meg til denne måneden som enten er avlyst – eller står i fare for å bli det. Denne helga skulle jeg vært i London med storesøster på førjulstur, med juleshopping i Oxford street og Afternoon Tea på selveste The Ritz. (Tidenes bursdagsgave fra min søster!! Har dere sett dokumentaren på TV hvor de pynter The Ritz til jul? Anbefales!!) Men, jeg er altså ikke i London. Jeg får leve med minnene fra forrige gang jeg var i London før jul. Søndag har jeg billetter til en julekonsert i Oslo. Den er ikke avlyst ennå, så jeg har et håp om at den vil finne sted. Men det ble jul i fjor, det blir jul i år også.
Dette har vært en skikkelig fin førjulshelg! Lørdag var jeg på Maria Mena-konsert på et nydelig julepyntet Hadeland Glassverk. Det var ingen julekonsert, men heldigvis avsluttet hun med å synge en av verdens fineste julesanger, Home for Christmas. Det er julestemning, det!
I dag var vi på julemarked på Granavollen, arrangert av Historiske Hadeland. Omgivelsene med de gamle husene og de helt spesielle Søsterkirkene er nydelig ramme for et gammeldags julemarked. I bodene var det kvalitetsvarer, av både spiselige art og annet. Jeg fikk kjøpt et par gaver, lefse til frokosten 1. juledag og tre slag kaker. Jeg baker jo endel selv til jul, men jeg kjøper gjerne kaker jeg ikke baker selv. Berlinerkranser, strull og sandkaker fikk bli med hjem. Barna dekorerte pepperkaker, det var tilbud om ansiktsmaling og vi kjørte hest og kjerre. En virkelig fin førjulsopplevelse!
Julegrantenning her på Harestua har vi også fått med oss i dag, og fakkeltoget var lengre enn jeg kan huske å ha sett det noen gang før. Jeg ble rent rørt! I fjor ble det ikke noe, tipper det var flere enn meg som savnet det da.
Til kvelds bakte vi pepperkaker, godt å være i gang med baksten. Gode ble de – og nå lukter det deilig jul i huset. Adventstaken har vi også fått opp, og tent et lys mens vi prøvesmakte det vi hadde bakt og kjøpt… Nå må jeg komme i gang med pynting av hus. Har begynt på kjøkkenet, men foreløpig er det… kaos!
