To uker til julaften…

…var i går. Og jammen ble det ikke litt julestemning, med snø på Harestua, og førjulsbesøk hos pappa og samboeren i Oslo. Selv er jeg faktisk ganske julestresset, akkurat det jeg hadde tenkt å ikke bli år! Men jeg synes dagene går så utrolig fort, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal rekke alt jeg har lyst til (og det jeg føler jeg må gjøre, ikke minst). Det blir jo sånn her hvert år!

Så dere Erna Solberg sitt Facebook-innlegg i går? Hun har bedt folk svare på om de foretrekker pinnekjøtt eller ribbe, og “kjør debatt”. Og vet du, nesten alle som hadde svart da jeg kikket innom i går, etterlyste de 50 barna Erna og regjeringen har lovet å hente fra Moria før jul. “Jeg dropper gladelig årets juleribbe i bytte mot barna fra Moria”. Da ble jeg varm om hjertet.

For, det gjelder å puste med magen og holde fokus. Tross alt har jeg så mye å være glad og takknemlig for, at det ikke burde spille noen rolle om jeg rekker juleverksted med ungene eller å se The Holiday før jul i år (også). (Men jeg skal nok få til juleverksted altså….)

PS: Dagens beste julenyhet: Maria Mena og Trygve Skaug har sluppet den norske versjonen av Home for Christmas! Og den er NYDELIG!! (Dere finner den der dere hører på musikk) Når vi først er inne på juleanbefalinger, så elsker jeg de nye julesangene til Ingebjørg Bratland. Jula2010 er min favoritt! Har du hørt noen av disse?

Er det rart jeg fikk julestemning hos pappa i går? Han mangler et juleservise da, det skulle jeg kjøpt til ham hvis han hadde hatt plass!

Årets nye julebøker for barn

Jeg er veldig glad i julebøker – og synes det er så koselig å lese både selv og for ungene. Vi har noen faste vi tar frem hvert år, men det er også spennende med noen nye. Noen av årets nye julebøker har jeg fått tilsendt fra Cappelen Damm (etter å ha spurt veldig, veldig pent). Jeg kommer nok også til å kjøpe et par til ungene i julegave. Jeg skal se om jeg får laget en voksen-liste etter hvert også.

Her er årets nye julebøker for barn:

 

Adventsstjernen av Simon Stranger: Kalenderbok om flukt og hjemløshet, men også vennskapsbånd, og det å finne veien hjem. Denne har jeg tro på! Kr 329

 

Brillebjørns kalenderbok: 24 historier om Brillebjørn og juleforberedelsene hans, kr 299

 

Heldiggrisen: Denne har vi lest! Morsom historie om en fattig landsby som spleiser på en gris de kan slakte til jul. Men hva skjer når jula kommer, og alle i landsbyen er blitt glade i grisen…? Morsomme tegninger og fin historie. Både sønn (8) og datter (4) likte denne veldig godt. Kr 199 (Fått i gave fra Cappelen Damm)

 

Stjernestøv: Boken som hører til årets julekalender på NRK, kr 299

 

Rampenissen på KuToppen: Bokversjonen av filmen som går på kino nå, kr 249

 

Peppas Julepost: Med konvolutter som kan åpnes, julebrev, aktiviteter mm, kr 199

 

Snømannens jul: Artist Sondre Lerche debuterer som barnebokforfatter. Denne likte vi også! Boken handler om utenforskap, har fine illustrasjoner, og forteller en fortelling som er lett for ungene å forstå. Den slo an hos begge barna mine, og er et fint utgangspunkt for å snakke om flyktninger og inkludering. (Fått i gave fra Cappelen Damm)

 

Piken med svovelstikkene: Det klassiske (og utrolig triste!) eventyret gitt ut i ny utgave, kr 199

 

Julosaurusen og vinterheksa: Oppfølgeren til fjorårets Julosaurusen av Tom Fletcher, kr 299

 

LasseMajas Detektivbyrå: Det store strømbruddet: Julemysterium som ungene kan være med å løse, kr 229.

 

Kubbe lager verdens beste jul: Kubbes kompis Gran har ikke julestemning, og vil ikke gjøre juleting. Krise! Kr 279

 

Julefortellinger fra Astrid Lindgren: Det er egentlig et slags julehefte, men med alle de koselige julefortellingene om Pippi, Emil og Alle vi barna i Bakkebygrenda, er det bok nok for meg! Nostalgisk og klassisk. Kr 99 (Fått i gave av Cappelen Damm)

 

På ønskelisten vår står:

Peppas julepost (fordi lillesøster er stooor Peppa-fan)

Julosaurusen (Fra i fjor, men den tror jeg storebror vil like)

Rampenissen på KuToppen (Fordi Peppa-fan også er KuToppen-fan)

Adventsstjernen (fordi jeg tror den er veldig fin for voksne og…)

Desember og overflod av julekalendere

Endelig er vi kommet til den ordentlige julemåneden! Dagen i dag har stått i adventskalenderens tegn (og litt i medisterkakenes, mamma har vært her og stekt til jul!). Ungene våknet tidlig og ville åpne kalender. Jeg har laget pakkekalender, men de har også fått Kinder-kalender av Bestefar Rosin, og sjokoladekalender av farmor. Jepp, tre kalendere hver, altså. (Og folk sier unger i dag er bortskjemte? Umulig å kjenne seg igjen i det.) I dag ble det kalendere før frokost, med det resultat at lillesøster ikke orket frokost. Så det har vi lært av til i morgen… Men, vi så på første episode av Stjernestøv mens vi spiste, og det var veldig hyggelig. Gleder meg til å følge den kalenderen. (Og deler av den er spilt inn på Hadeland, woop, woop!!)

Jeg har to og to halve kalendere. Det ser veldig mye ut svart på hvitt, ser jeg. Tradisjonen tro deler jeg en lakriskalender fra Johan Bülow med mannen. Jeg brålagde meg også en skumnissekalender i går kveld, fordi skumnisser er veldig godt, og… skumnisser er veldig godt. Den er bare min!

Julekalender

Vi har også en flax-kalender vi har fått i posten fra svigermor (en veldig hyggelig tradisjon, selv om vi dessverre ikke har vunnet millionen ennå. Kanskje i år?), samt en Pondus-sjokoladekalender hver, som også kom sendt fra Vestlandet. Dagens luke gikk til barna. “Hvis dere er greie og gjør som vi ber dere om nå, så skal dere få mamma og pappas luke i Pondus-kalenderen”. Det funket, så mulig vi har å gjøre med en bestikkelseskalender her.

Som om ikke dette er nok, så har Rampenissen flyttet inn. Lillesøster er litt redd for ham, og veldig spent på hva han kommer til å finne på. Storebror vil nok helst tenke at det er vi som holder på, men helt sikker er han ikke… I dag var døren til Rampenissen på plass, i morgen viser han seg for første gang.

Rampenissen
Rampenissen viser seg for første gang i år.

Jeg ser at det ser voldsomt ut. Det er mange kalendere i huset, blant annet fordi vi er heldige som har snille folk rundt oss som vil glede oss. Men, jeg vil også slå et slag for Plan sin omvendte julekalender. Jeg ble tipset om den av en bekjent som jobber der (dessuten er jeg selvfølgelig Plan-fadder!!), og synes den er veldig fin. Jeg tror absolutt mine barn kunne vært fornøyd med denne, og alle har godt av å lære seg å tenke på andre innimellom. En kalender må ikke koste masse penger. Jeg og mannen laget kompliment-kalender til hverandre et år, hvor vi skrev en hyggelig ting om den andre på en lapp hver dag i desember. Kjempestas! (Det burde vi forresten gjort i år også, seks måneder med felles hjemmekontor er ikke bare-bare..) Og jeg vet at det straks er 2. desember, men det er ikke for sent å lage kalender. 2020 er allerede på halv tolv, start i morgen! Her kan du lese mer om Plan sin omvendte kalender.

Adventshelg på hytta

Den siste helgen i november er det vanligvis tradisjon med tur til Bergen for å være sammen med familie. Vi pleier alltid å komme hjem tidsnok til å få med oss den tradisjonsrike julegrantenningen utenfor samfunnshuset, med mange kjente fjes, gang rundt juletreet og nissepose til ungene. Men, dette er som kjent ikke et vanlig år. Heldige er vi som har en hytte vi kan reise til istedenfor. Det var godt med et miljøskifte, og jeg gleder meg ekstra til romjulsdager på hytta etter denne fine helgen.

Lørdag var det strålende vintervær! Utsikten fra toppen av Trommenatten (Nesfjellet) var rett og slett helt magisk, med knallblå himmel og hvite topper. Ungene orket ikke gå hele veien, men snille besteforeldre tok dem med seg tilbake til hytta så jeg og mannen fikk gå til topps. I dag ble det aking på rim og is. Det gikk altså så fort, og uten noe snø som tar av for eventuelle fall, synes jeg det ble litt skummelt. (Jeg blir mer og mer pinglete for hvert år som går) Nå gleder jeg meg til mer snø! Men, det ble ingen skader, og ungene koste seg. Piknik ute ble det også, med gløgg, pepperkaker, klementiner og julekake med brunost.

Rett og slett en knallfin førjulshelg! Hva har dere gjort i helgen?

Trommenatten
Utsikten fra Trommenatten i går var av en annen verden. Så takknemlig for at jeg fikk med meg det!
Julepiknik
Gløgg, klementiner og pepperkaker er et passelig balansert måltid i adventstida. Mine røde Hadelandsvotter fikk være med på bildet.

Julen på NRK

Marte Stokstad og Mikkel Niva er årets programledere for Kvelden før kvelden. Det må jo bli koselig! (Jeg var jo, som noen kanskje husker, ikke helt fornøyd i fjor)

Her er en oversikt over hva NRK viser på TV i julen, og her er julen for barna. Jeg gleder meg til Tre nøtter til Askepott (hvor årets julemysterium som vanlig er hvor mye av den jeg egentlig rekker å se oppi all ribbesteking og siste-liten oppgaver), konsert og Stjernestøv (den nye julekalenderen). Jeg har heller aldri sett Nøtteknekkeren i Operaen, selv om mange har det som tradisjon. Kanskje jeg skal se den på TV i år?

Hva gleder du deg til?

Julen på NRK
Eyvind Hellstrøm (kokk), Marte Stokstad og Mikkel Niva er programledere for årets Kvelden før kvelden. NRK

Fire uker til julaften…

…og jeg er for første gang på noen år ferdig med årets kalendergaver før natt til 1.desember. Utrolig! Egentlig hadde jeg bestemt meg for godteri hver dag og en litt kul gave en av dagene i helga for å gjøre det lettere for meg selv, men så hadde jeg noe liggende, og så kjøpte jeg et par praktiske ting, og så ballet det på seg! Men håper de blir happy. Det er i hvert fall jeg nå som 48 pakker er klare. Desember, nå kan du bare komme!

Julekalender
Jeg gjorde meg nokså flid i starten, men så handler det til slutt bare om å bli ferdig. Fikk hjelp av mannen, heldigvis! Noen pakker er for store til å henges opp, de skal stå i en kurv ved siden av.

Søt, ny julefilm på Netflix

I fjor hadde jeg som mål å se alle julefilmene på Netflix. Det viste seg å være en stor oppgave, og da jeg trodde jeg nærmet meg slutten, la de bare ut flere og flere… et evighetsprosjekt! (Resultatet finner du her) Jeg må innrømme at mange av dem er ganske dårlige. I år planlegger jeg en guide over hvor du kan strømme det beste juleinnholdet – for det finnes, men det er mye rart mellom godbitene! Håper den er klar i begynnelsen av desember.

Til poenget: Filmen jeg så i dag, Operation Christmas Drop på Netflix, var faktisk ganske fin! Stiv kvinnelig byråkrat fra Washington D.C med jule-issues får i oppgave å legge ned en amerikansk base i Stillehavet, men møter kjekk kaptein, skjønner hva basen driver med (og hva jula egentlig handler om), og resten er historie…

Ingen juleklassiker, men en fin julehistorie, uten for mye overspilling (som ellers er typisk for de amerikanske julefilmene). Selvfølgelig var den forutsigbar, men den var søt, og så julete som en film fra en stillehavsøy kan få blitt. Dessuten lærte jeg noe nytt – og det tror jeg faktisk er første gang jeg kan si om en julefilm!

Har du sett den? Hva synes du?

Filmplakat netflix
Credit: Netflix

En skikkelig fin julebok

Jeg leser et par juleromaner hvert år. Som regel blir jeg skuffet, fordi de er altfor forutsigbare, historien er tynn, og det er for mange klisjeer og platt språk. Men, Tre menn til Vilma, likte jeg skikkelig godt! Vilma er 35 år, jobber på Kulturskolen og bor alene i en arvet villa i Asker. Hun tror hun klarer seg fint alene (hun har lang erfaring), men plutselig dukker det opp noen mennesker som begynner å ta plass i livet hennes. Den ene er den døde faren, som hun ikke visste hun hadde, før han blir kjent for henne gjennom en bunke brev han har skrevet. De blir overlevert av en (kjekk) prest som plutselig står på døra med både dødsbudskap og brev, og jammen dukker det ikke opp både en obduksjonstekniker og et vidunderbarn og… En morsom og tidvis sår bok, som fint står seg, selv om det er en såkalt “juleroman”.

Boka har jeg fått som leseeksemplar fra Aschehoug. 

Tre menn til Vilma. Julebok
Tre menn til Vilma, av Gudrun Skretting
Tre menn til Vilma, av Gudrun Skretting

 

 

 

Hurra for gode naboer (dere vet hvem dere er)

Dagens innlegg er en hyllest til gode naboer. Er det en ting jeg er takknemlig for i 2020, så er det at jeg bor i et nabolag med rause, hyggelige og fine folk. Vi har jo sett ekstra mye til hverandre i år (altså, lykken denne korona-våren da jeg luftet meg utenfor huset og slumpet til å møte en annen voksen person som jeg ikke bodde sammen med, og som ville prate litt med meg, er vanskelig å sette ord på, uten at det virker absurd for en som ikke har opplevd 2020)

Men til poenget. Vi hang opp utelysene på lørdag. (Noen må være først). Det var såpass tidlig at jeg tenkte jeg måtte advare naboene, så de ikke trodde at jeg var blitt helt loco. (Det er mulig de tror det uansett, men da var de i det minste forberedt) Etter at lysene var kommet opp, gikk jeg meg en god tur til fots, gjennom tre byggefelt. Ingen tegn til noe julebelysning noe sted. Mørkt, mørkt, mørkt.

Da jeg kommer nesten hjem, ser jeg til min store glede, at naboen også har hengt opp sine lys!  Da jeg kom enda nærmere, så jeg at en annen nabo hadde hengt ut den fine kransen sin med lys. Jeg ble faktisk skikkelig rørt. Lykke! Dagen etterpå hadde en tredje nabo fulgt på.

Altså, finnes det noe bedre enn naboer som følger opp julegleden midt i november? Tror ikke det.

(Nå har flere på Harestua kommet etter. Jeg liker å tenke at de har de sett våre hus, og skjønt at det er på tide å komme i gang) For akkurat i år trenger vi litt ekstra lys.

Lysnissen vår. Han var harry i fjor, i år er han en del av familien!

 

 

I denne merkelige førjulstid…

Nå er det nesten en uke siden jeg juleblogget sist, det tror jeg er ny rekord (på en dårlig måte). Beklager! Men jeg synes det har vært vanskelig å få frem julefølelsene de siste dagene. Den lille kommunen jeg bor i har for høy smitte nå, og har innført restriksjoner på linje med Oslo sine.

Og jeg vet hvorfor de gjør det. Og jeg støtter det selvfølgelig. Men jeg er så lei! Og for å ta det først, jeg synes det er viktigere å få kontroll på smitten enn at jeg får feiret førjul og jul akkurat som jeg pleier. Og jeg vet at det jeg nå skal klage over kan virke bagatellmessig for de som har ordentlig ting å klage på. Men er det lov å synes det er litt leit likevel? Vi var optimistiske etter en sommer som føltes nokså normal, og selv om vi ble advart om en ny smittebølge, så er det ikke så lett å forberede seg mentalt på hva det innebærer. Jeg hadde tatt sjansen på å kjøpe billetter til et par julekonserter. Begge er avlyst. Førjulstur til Trondheim med storesøster er avlyst. Juleverksted med naboer er ikke lov. Julebord med tidligere kolleger er i hvert fall ikke lov. Hvis jeg skal på juleshopping er det med munnbind og dårlig samvittighet. Jeg hadde gledet meg til å se Gledelig Jul, men kinoen er stengt. Jeg har venner jeg ikke har sett på månedsvis. Og får vi egentlig feire jul med familien i år?

 

Julebrunost
Ikke avlyst: Knekkebrød med julebrunost

 

Usikkerheten legger en demper på førjulsgleden min. Det kjennes ikke bra for en Julefreak. Men i helgen skal jeg snu det! Jeg skal pynte til jul på kjøkkenet vårt. Og første runde pepperkakebakst blir det også. Rekordtidlig. Dette er IKKE året for å klage over at folk begynner for tidlig med jul. 2020 er et helt crazy, drittkjipt år, så hvis adventsstaken kommer opp to uker for tidlig, bør ingen reagere på det. I år er alt lov.

Jeg har laget meg en liste over ting jeg gleder meg til fremover, som ikke korona skal få ødelegge:

  • Barnas juleglede
  • Julefilm på TV
  • Julekaker og konfekt jeg skal lage selv (dette er året for å prøve noe nytt!)
  • Juleverksted med ungene, med lave skuldre og tålmodighet (spent på om jeg klarer det siste der, pulsen pleier å stige i takt med mengde glitter på avveie)
  • Julekort. (Jeg har bestilt kort med bilder av ungene, men skal bestrebe meg på å legge ved en hyggelig hilsen også)
  • Julegodt, klementiner, gløgg og pepperkaker når jeg har lyst.
  • Julete i store kopper, med julebøker og julemagasin.
  • Snø!
  • All den fine julepynten min
  • Å møte utvalgte venner og familie i trygge former. (Tenk at vi tok det for gitt i fjor?)

Kan dere hjelpe meg med å gjøre lista lengre? Neste blogginnlegg kommer allerede i morgen, for da er det bare seks uker til julaften!