Da er jeg på vei hjemover etter en stemningsfull og flott konsertopplevelse i operaen. Det var egentlig ikke en julekonsert, siden Maria Mena ikke er spesielt glad i jul, men det ble veldig vakkert likevel. Dessuten hadde hun med noen gjester som sørget for julestemningen, venner som sang egne sanger, helt nydelig, på ulike måter. Virkelig en helt spesiell konsert! Og jammen klinte hun ikke til med Mitt hjerte alltid vanker. Og en julehistorie fra eget liv. Og selvfølgelig Home for Christmas, sangen som raskt ble en ny klassiker da hun slapp den for noen år siden. (Hun pekte selv på ironien i at hun, med sitt ambivalente forhold til jul, hadde laget en julesang som har blitt så populær). Hun fortalte at hun til og med har feiret jul helt alene… Det syntes jeg var trist.
Noen synes Mena er slitsom fordi hun er så innmari ærlig. Jeg synes det er fint, jeg. Og noe tar jeg med meg videre. Selv en julefreak som meg har ikke bare gode minner knyttet til julen. Og jeg tror alle kan la forventningene om at i år, i år, skal alt bli helt perfekt, ødelegge litt. For det blir aldri helt sånn som man har tenkt. Jeg føler ikke alltid at jeg rekker det jeg vil rekke, for eksempel. Og da gjelder det å ikke la det ødelegge, når det egentlig betyr veldig, veldig lite.
Oppsummert: Dra på konsert. Senk forventningene. Og ikke la deg stresse av at det er seks raske uker til julaften i dag! (Eller egentlig mindre enn det, siden det er over midnatt)
