I år er det urpremiere på teateroppsetningen av Snøfall. Vi var på Oslo Nye i dag, og koste oss skikkelig! Jeg var litt skeptisk til om de klarte å overføre magien fra TV til teaterscene, men det har de virkelig lyktes med. Winter var skummel, Selma var modig, mørke var dystert, Casper var søt, Julius var julete, Snøfall var koselig – og full av julestemning.
Jeg gråt denne gangen også! (Men det gjorde de to andre mødrene jeg reiste med også, altså…) Julius spilles av Trond Høvik, akkurat som i TV-serien. Og han er virkelig en feiende flott julenisse. Ikke alle som har den helt riktige julenisselatteren! Jeg likte også veldig godt Håkon, på scenen spilt av Tarjei Sandvik Moe (Ja, han fra SKAM). Et par voksenreferanser hadde de også lurt inn, det er alltid stas. Så, dette anbefales, både til gamle og framtidige Snøfall-fans.
I går tente Hadeland Glassverk over 50 000 julelys, og da er det selvfølgelig obligatorisk oppmøte for en lokal julefreak. Hele familien fikk lov til å bli med(!), selv om mannen min var raus nok til at han sendte meg og svigermor i forveien så vi kunne utforske julehyggen i fred og ro. Eller, fred og ro – det var utrolig mye folk der i går. Og selv om det er veldig koselig på Glassverket, må jeg si at jeg jobbet litt med julestemningen i trengsel og regn… Ikke ble det tur med hest og kjerre på meg og barna heller, vi var for sent ute. Skuffelsen i ansiktet på toåringen var skikkelig vondt å se på (jeg følte det jo på akkurat samme måte!), så nå har jeg lovet henne at vi må tilbake en annen dag før jul… (Minn meg på at jeg skriver et innlegg om forventningsjustering hos voksne for julehygge med barn!)
Best likte jeg nok julemarkedshallen. Her var det lekre varer, filmvisning, historiefortelling og juleverksted for ungene, og jammen var ikke selveste julenissen der også. På Pepperkakehuset spiste vi nydelig vaffel, og jeg fant flere julegaver (til meg selv…) på Interiørhuset.
Selve lystenningen var en skuffelse, de kan jo ikke tenne lysene mens det ennå er lyst!? Heldigvis somlet jeg og svigermor så mye at vi fikk se lysene i all sin prakt før vi reiste hjemover. Så kom det et glimt av julesteming snikende likevel…
I dag har sønnen min og jeg sett ferdig Snøfall, julekalenderen til NRK fra 2016. Vi så den nemlig ikke da, men siden vi har fått billetter til å se Snøfall som teater i midten av november, måtte vi se oss opp! Og for en fin julekalender! Den likte jeg skikkelig godt. Grein litt gjorde jeg og, da alt endte godt i episode 24… (Jonas så bare rart på meg, men den ER jo veldig rørende, sant?)
Og som glasuren på kaka i dag fikk vi årets første snøfall på Harestua. Jeg ELSKER den første snøen, den er magisk! Håper det kommer mer.
I går var jeg på denne sesongens siste julekonsert (buhu!). Og det ble en solid og verdig avslutning på årets konsertbonanza. Oslo Fagottkor leverte så til de grader – er storfornøyd! På mange måter er det nesten mer et show enn en konsert, og de leverer en blanding av humor, kroppspositivisme, ettertanke, nydelig kor og solister, og ikke minst det absurde. Hva med for eksempel Les Nisserables? Eller Hkeems “Fy faen” krysset med “Så går vi rundt om en enebærbusk”? Nei, du har ikke tenkt på det før, og du kommer sannsynligvis aldri til å få se det igjen.
Men du kommer definitivt til å se noe annet gøy om du slår til på Fagottenes julekonsert neste år. Årets er utsolgt. Og jeg skjønner veldig godt hvorfor. Det er lenge siden jeg har ledd så godt, hurra for Oslos kuleste kor!
FOR en spesiell og fantastisk opplevelse! I kveld har jeg vært i Konserthuset og sett Love Actually på storskjerm, med levende symfoniorkester! Det var altså så utrolig flott, og en helt spesiell måte å se denne filmen på. Jeg har sett den sikkert 15 ganger opp gjennom, men det er veldig lenge siden jeg så den på kino – og det å få musikken servert av et førsteklasses orkester gjorde det til en stor film- og musikkopplevelse.
Noen ganger glemte jeg orkesteret fordi jeg var så opptatt av filmen – men plutselig kom jeg på at det faktisk satt ordentlige folk og spilte mens jeg koste meg med film. Det var også gøy å se den sammen med så mange andre – jeg lo flere steder som jeg egentlig har sluttet å le, bare fordi det var andre som gjorde det også… og det var også artig å tenke på at det kanskje satt folk i salen som så filmen for aller første gang. Dette er virkelig julefilmen over alle julefilmer.
Og tenk, orkesteret spilte til og med låta til Universal, den som er på starten av alle Universal-filmer. Artig!! Film og orkester kommer tilbake i 2018 – anbefales på det aller sterkeste!
I går kveld var jeg på julekonserten “Blåtoner”, med Ingrid Olava, Knut Anders Sørum og Lewi Bergrud i Lunner Kirke. Det er noe helt eget å være på julekonsert “hjemme”. Dette er min kirke, og selv om jeg ikke er religiøs, så har jeg mange gode minner herfra. Fine konserter, julegudstjenester og vielsene til venner som har giftet seg her. Så det føles ekstra fint å være på konsert her. Dessuten møter jeg alltid hyggelige folk jeg kjenner, og det gir meg en følelse av tilhørighet som jeg liker. Lunner kirke ligger også helt nydelig til, og i går var det en nesten trolsk stemning der med lys, tåke og masse snø.
Selve konserten var også en veldig spesiell og flott opplevelse. Nedpå, litt sår og mange, flotte låter. Jeg likte spesielt godt Ingrid Olavas versjon av Jokkes Her kommer vinter`n, Lewi Bergrud sin sang til sin avdøde far, I englenes kor og Knut Anders Sørum sin fantastiske versjon av Deilig er Jorden. Jammen kom ikke julestemningen og, gitt. Dessuten er Home for Christmas en av mine favoritt-julesanger, og Trygve Skaug har oversatt den til norsk. Sørum sang den på totning, Jula heme, og den er altså helt aldeles vakker også på norsk. Sukk.
Selskapet var også godt, jeg reiste med fire fine nabodamer. Hyggelig å ta seg tid til å gjøre noe sammen før jul, selv om de nok lo litt av meg da jeg foreslo denne utflukten i… juli da billettene ble lagt ut. Men det tåler en julefreak!
Tirsdag forrige uke så jeg Office Christmas Party (2016) på kinoen på jobb. Jeg må innrømme at forventningene var ganske lave. Den fikk terningkast tre av Dagbladet i fjor, og så ut som en type amerikansk komedie som var.. litt mye. Og tidvis var den litt mye, men på de riktige stedene – og jeg lo masse og tidvis ganske høyt! Storyen er som følger: En bedrift går dårlig, de får beskjed om at hvis ikke de skaffer en kjempestor kunde innen neste dag, så får alle sparken. Ledelsen bestemmer seg for å dra i gang tidenes julefest, slik at kunden skal ha det gøy, og derfor velge å samarbeide med dem. Men, surprise, det går ikke helt etter planen. Ikke akkurat en romantisk komedie sånn som for eksempel Love Actually, men et par romantiske øyeblikk er det her også. Men mest av alt fikk jeg lyst til å dra på fest. Skikkelig på fest. Ikke akkurat så mye som i filmen, men bittelitt…?
En klassisk, absurd komedie, passe lettbeint for desember. Anbefales!
I dag har jeg faktisk sett en julefilm. Jeg har vært hjemme med sykt barn i dag, og Sanna sov en hel time i armene mine på sofaen. Heldigvis hadde jeg satt meg rett ved siden av fjernkontrollen. Og Netflix kunne anbefale en ny julefilm de har laget selv – Juleprinsen. Og selv om det nok ikke akkurat blir noen klassiker, så var den søt nok. Selv om jeg har sett ganske mye av dette før:
Prins virker som dustete playboy, men er egentlig verdens beste fyr.
Random, pen jente klarer å lure seg tett innpå kongefamilien ved hjelp av en misforståelse “åh, er du den nye, amerikanske læreren til prinsesse Emily”? (Hadde de giddet å kjøre en bakgrunnssjekk hadde de jo funnet ut at hun var journalist på pressevisum…)
Motvillig tronarving/prins som ikke vil utføre pliktene sine, mens nestemann i arverekken alltid er en dum, ondskapsfull type som ingen liker.
Vanlig jente må få total make-over for å være med på slottsball.
Vanlige jenter på slott for første gang må alltid knuse noe.
Romantisk snøballkasting (ER dette egentlig romantisk i virkeligheten, type snøball midt i fjeset, lissom?)
Utrolig pen eks-kjæreste eller fjern slektning, med urent mel i posen, som vil ha prinsen selv.
Når de til slutt får hverandre, så er det fullt frieri med en gang, selv om de har kjent hverandre i sånn 10 dager.
Men – har du sansen for særdeles lettbeint, romantisk komedie, så er dette julefilmen for deg! (Og hvis du synes jeg har spoilet den nå, så forteller jeg ikke mer enn det traileren allerede avslører….)
Og i går ble det en skikkelig juleopplevelse på kveldstid. Da var jeg nemlig med mannen min på Kurt Nilsen sin julekonsert i Grieghallen. Vi har vært på den konserten før, i Oslo, for noen år siden, og han leverte da som nå. Bra stemme, morsom og ærlig innimellom låtene, og en god blanding av rolige og raske julesanger, på engelsk og norsk. Og avslutning med Deilig er Jorden som allsang, det er jeg svak for, jeg får nesten alltid tårer i øynene av den. Nilsen hadde også med seg Christel Alsos, som sang sammen med Kurt på noen numre, men som også sang tre låter alene. Nydelig stemme, altså! Jeg visste det, men det er noe helt spesielt å høre flinke folk synge live. Så alt i alt veldig fornøyd med gårsdagens konsertopplevelse! Det ble en god dose julestemning, under en måned før jula ringes inn.
… er helgens julemesse i Bjarghallen, arrangert av Fana Husflidslag. Og der har jeg vært i dag! Utskremt østlending fikk lokket med seg både svigermor og sønn (den første sa ja med en gang, den andre måtte lokkes med kafé).
Og den leverte! Over 100 utstillere med kvalitetshåndverk (som vil si at de har måttet lage greiene de selger selv), så masse strikkevarer, hjemmesydd barnetøy, syltetøy, lefser, smykker, trevarer og mye, mye mer.
Det ble et par julegaver i posen, og Jonas, som elsker pysjheltene, ble lykkelig eier av ny lue og pannebånd med artig pysjheltene-stoff. Sanna har fått ny julesmekke, og er forhåpentligvis fornøyd med den! Jeg er mest fornøyd med de tovede minions-tøflene Jonas skal få til jul. Og siden jeg er på Vestlandet måtte det bli ei svele i kafeen, den var jeg også godt fornøyd med. Nam!
