Julemiddag… på Nationaltheatret

I går var det mandag, men ingen hvilken som helst mandag – det var nøyaktig to måneder til julaften. Da jeg jobbet sammen med min juleentusiastiske venninne Inger-Lise pleide vi å innkalle kollegaer til markering av denne dagen med gløgg, julekaker og julemusikk. (Mange ble glade, mange mente også vi var helt sprø i julenøtta). Siden jeg bare har vært i min nåværende jobb i noen måneder, tør jeg ikke ta førjulsgleden helt ut der i år (men bare vent til jula 2023 når jeg er blitt litt varmere i trøya!), derfor måtte det en alternativ markering til.

Og siden det føltes så lenge siden vi hadde markert 24. oktober skikkelig, var vi nødt til å gjøre det ordentlig i år. Derfor var vi, altså Inger-Lise og jeg, på Nationaltheatret, hvor vi så stykket Julemiddag som hadde premiere for noen dager siden. Dette er en julemiddag i en Stavangerfamilie som strekker seg over 100 år, og vi var enige om at det var et fascinerende stykke. Gjenkjennelige tidsbilder, sterke følelser, både latter og et par tårer, utrolig dyktige skuespillere, tradisjoner, forandring – og littegranne julestemning.

Julemiddag begynner i 1915. Vi er i et Stavanger som greier seg godt mens kontinentet er kastet ut i krig. Årsaken er enkel: Byen selger hermetikk, og mat på boks er etterspurt i krigerske tider.

Det er ikke bare krigen som setter sitt preg på den første julen. To år før har norske kvinner fått stemmerett, og elektrisiteten har kommet til Stavanger. Margrethe Munthe har introdusert en mer leken barneoppdragelse. Men først og fremst preges familien av relasjonene til hverandre. Vi følger dem videre gjennom andre verdenskrig, sosialdemokratiets inntog og oljealderen til i dag. (Hentet fra Nationaltheatret.no)

Anbefales absolutt om du er glad i å gå på teater! Før vi var på teater drakk vi julebrus og spiste skumnisser – en helt perfekt start på førjulstida. (Og på en mandag!!)

Teaterscene med mann og dame
Juleteater: Jula 1905, med Birgitte Larsen og Nils Johnson. Foto: Erika Hebbert

Julemarked på Granavollen

Dette har vært en skikkelig fin førjulshelg! Lørdag  var jeg på Maria Mena-konsert på et nydelig julepyntet Hadeland Glassverk. Det var ingen julekonsert, men heldigvis avsluttet hun med å synge en av verdens fineste julesanger, Home for Christmas. Det er julestemning, det!

I dag var vi på julemarked på Granavollen, arrangert av Historiske Hadeland. Omgivelsene med de gamle husene og de helt spesielle Søsterkirkene er nydelig ramme for et gammeldags julemarked. I bodene var det kvalitetsvarer, av både spiselige art og annet. Jeg fikk kjøpt et par gaver, lefse til frokosten 1. juledag og tre slag kaker. Jeg baker jo endel selv til jul, men jeg kjøper gjerne kaker jeg ikke baker selv. Berlinerkranser, strull og sandkaker fikk bli med hjem. Barna dekorerte pepperkaker, det var tilbud om ansiktsmaling og vi kjørte hest og kjerre. En virkelig fin førjulsopplevelse!

Julegrantenning her på Harestua har vi også fått med oss i dag, og fakkeltoget var lengre enn jeg kan huske å ha sett det noen gang før. Jeg ble rent rørt!  I fjor ble det ikke noe, tipper det var flere enn meg som savnet det da.

Til kvelds bakte vi pepperkaker, godt å være i gang med baksten. Gode ble de – og nå lukter det deilig jul i huset. Adventstaken har vi også fått opp, og tent et lys mens vi prøvesmakte det vi hadde bakt og kjøpt… Nå må jeg komme i gang med pynting av hus. Har begynt på kjøkkenet, men foreløpig er det… kaos!

God første søndag i advent til alle.

Julemarked Granavollen
Hest med nisselue på nydelige Granavollen

 

Førjulskino – anmeldelse av Tre nøtter til Askepott

I går kveld så jeg Tre nøtter til Askepott på kino. Jeg har lyst til å være fullstendig ukritisk, og gi den terningkast 10, bare siden det er selveste Tre nøtter til Askepott. Og jeg synes virkelig den var kjempefin. Fantastisk natur fra Jotunheimen og Gudbrandsdalen, kulisser fra Maihaugen, hester og snø, et slott – og dansende nordlys. Og når både prinsen og Askepott er veldig søte og stemor er skikkelig skummel – da er det vanskelig å ikke like! Både jeg og hun jeg så den med reagerte på at prinsen kanskje ikke fremstår som den skarpeste kniven i skuffen, men begge har vært forelsket mange nok ganger til å forstå at man kan bli nokså dum når man er skikkelig betatt av noen. (Vi håper, for Askepotts skyld, at det er forbigående!)

Filmen holder seg tett opptil originalen, men med et moderne spark innimellom. Jeg liker at de hadde endret litt på slutten, det er fint at de tar middelalderen inn i vårt århundre på noen områder. Jeg liker også castingen, med mer fokus på mangfold enn det som er vanlig i norske eventyrfilmer. Tommel opp for det! (Og så synes jeg det er stas at Anne Marit Jacobsen har en rolle i filmen, siden hun også har en rolle i Reisen til Julestjernen fra 1976, og dermed blir en link mellom gamle og nye tradisjoner på norsk julefilm. I den tsjekkiske originalen har jeg for øvrig alltid lurt på hva slags forhold det egentlig er mellom kameratene til prinsen der de flåser og tuller rundt i snøen, men nå trenger jeg ikke lure mer på det.

TV2 har kjøpt rettighetene, og kommer sikkert til å vise den på julaften i årene fremover. På selveste julaften er det bare originalen som gjelder for meg. Tradisjon er tradisjon. Men resten av året ser jeg gjerne denne!

 

Kjoler fra Tre nøtter til Askepott
Noen av de flotte kostymene fra Tre nøtter til Askepott er utstilt i vinduet på Steen & Strøm.

Tre nøtter til Askepott

Flere som skal se den nye versjonen av Tre nøtter til Askepott på kino neste måned? Det spørs om det blir ordentlig julaften-stemning uten Knut Risan som dubber hele dialogen som i originalen, men det er klart den må ses. Skal du se den? (Jeg skal gi rapport når jeg har sett den, kinopremiere er den 12.november. Jeg gleder meg!)

To uker til julaften…

…var i går. Og jammen ble det ikke litt julestemning, med snø på Harestua, og førjulsbesøk hos pappa og samboeren i Oslo. Selv er jeg faktisk ganske julestresset, akkurat det jeg hadde tenkt å ikke bli år! Men jeg synes dagene går så utrolig fort, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal rekke alt jeg har lyst til (og det jeg føler jeg må gjøre, ikke minst). Det blir jo sånn her hvert år!

Så dere Erna Solberg sitt Facebook-innlegg i går? Hun har bedt folk svare på om de foretrekker pinnekjøtt eller ribbe, og “kjør debatt”. Og vet du, nesten alle som hadde svart da jeg kikket innom i går, etterlyste de 50 barna Erna og regjeringen har lovet å hente fra Moria før jul. “Jeg dropper gladelig årets juleribbe i bytte mot barna fra Moria”. Da ble jeg varm om hjertet.

For, det gjelder å puste med magen og holde fokus. Tross alt har jeg så mye å være glad og takknemlig for, at det ikke burde spille noen rolle om jeg rekker juleverksted med ungene eller å se The Holiday før jul i år (også). (Men jeg skal nok få til juleverksted altså….)

PS: Dagens beste julenyhet: Maria Mena og Trygve Skaug har sluppet den norske versjonen av Home for Christmas! Og den er NYDELIG!! (Dere finner den der dere hører på musikk) Når vi først er inne på juleanbefalinger, så elsker jeg de nye julesangene til Ingebjørg Bratland. Jula2010 er min favoritt! Har du hørt noen av disse?

Er det rart jeg fikk julestemning hos pappa i går? Han mangler et juleservise da, det skulle jeg kjøpt til ham hvis han hadde hatt plass!

Årets nye julebøker for barn

Jeg er veldig glad i julebøker – og synes det er så koselig å lese både selv og for ungene. Vi har noen faste vi tar frem hvert år, men det er også spennende med noen nye. Noen av årets nye julebøker har jeg fått tilsendt fra Cappelen Damm (etter å ha spurt veldig, veldig pent). Jeg kommer nok også til å kjøpe et par til ungene i julegave. Jeg skal se om jeg får laget en voksen-liste etter hvert også.

Her er årets nye julebøker for barn:

 

Adventsstjernen av Simon Stranger: Kalenderbok om flukt og hjemløshet, men også vennskapsbånd, og det å finne veien hjem. Denne har jeg tro på! Kr 329

 

Brillebjørns kalenderbok: 24 historier om Brillebjørn og juleforberedelsene hans, kr 299

 

Heldiggrisen: Denne har vi lest! Morsom historie om en fattig landsby som spleiser på en gris de kan slakte til jul. Men hva skjer når jula kommer, og alle i landsbyen er blitt glade i grisen…? Morsomme tegninger og fin historie. Både sønn (8) og datter (4) likte denne veldig godt. Kr 199 (Fått i gave fra Cappelen Damm)

 

Stjernestøv: Boken som hører til årets julekalender på NRK, kr 299

 

Rampenissen på KuToppen: Bokversjonen av filmen som går på kino nå, kr 249

 

Peppas Julepost: Med konvolutter som kan åpnes, julebrev, aktiviteter mm, kr 199

 

Snømannens jul: Artist Sondre Lerche debuterer som barnebokforfatter. Denne likte vi også! Boken handler om utenforskap, har fine illustrasjoner, og forteller en fortelling som er lett for ungene å forstå. Den slo an hos begge barna mine, og er et fint utgangspunkt for å snakke om flyktninger og inkludering. (Fått i gave fra Cappelen Damm)

 

Piken med svovelstikkene: Det klassiske (og utrolig triste!) eventyret gitt ut i ny utgave, kr 199

 

Julosaurusen og vinterheksa: Oppfølgeren til fjorårets Julosaurusen av Tom Fletcher, kr 299

 

LasseMajas Detektivbyrå: Det store strømbruddet: Julemysterium som ungene kan være med å løse, kr 229.

 

Kubbe lager verdens beste jul: Kubbes kompis Gran har ikke julestemning, og vil ikke gjøre juleting. Krise! Kr 279

 

Julefortellinger fra Astrid Lindgren: Det er egentlig et slags julehefte, men med alle de koselige julefortellingene om Pippi, Emil og Alle vi barna i Bakkebygrenda, er det bok nok for meg! Nostalgisk og klassisk. Kr 99 (Fått i gave av Cappelen Damm)

 

På ønskelisten vår står:

Peppas julepost (fordi lillesøster er stooor Peppa-fan)

Julosaurusen (Fra i fjor, men den tror jeg storebror vil like)

Rampenissen på KuToppen (Fordi Peppa-fan også er KuToppen-fan)

Adventsstjernen (fordi jeg tror den er veldig fin for voksne og…)

Julen på NRK

Marte Stokstad og Mikkel Niva er årets programledere for Kvelden før kvelden. Det må jo bli koselig! (Jeg var jo, som noen kanskje husker, ikke helt fornøyd i fjor)

Her er en oversikt over hva NRK viser på TV i julen, og her er julen for barna. Jeg gleder meg til Tre nøtter til Askepott (hvor årets julemysterium som vanlig er hvor mye av den jeg egentlig rekker å se oppi all ribbesteking og siste-liten oppgaver), konsert og Stjernestøv (den nye julekalenderen). Jeg har heller aldri sett Nøtteknekkeren i Operaen, selv om mange har det som tradisjon. Kanskje jeg skal se den på TV i år?

Hva gleder du deg til?

Julen på NRK
Eyvind Hellstrøm (kokk), Marte Stokstad og Mikkel Niva er programledere for årets Kvelden før kvelden. NRK

Dagens julenyhet

Snøsøsteren, kanskje verdens vakreste julebok, blir teater! Neste jul kan vi (forhåpentligvis) dra på Det norske teatret for å se Hedvig, Julian og de skikkelig, skikkelig triste foreldrene. Det må bli helt magisk!

Psst: En måned til julaften!

Julebok
Jeg leste ikke Snøsøsteren før i år, men FOR en fin bok!

Søt, ny julefilm på Netflix

I fjor hadde jeg som mål å se alle julefilmene på Netflix. Det viste seg å være en stor oppgave, og da jeg trodde jeg nærmet meg slutten, la de bare ut flere og flere… et evighetsprosjekt! (Resultatet finner du her) Jeg må innrømme at mange av dem er ganske dårlige. I år planlegger jeg en guide over hvor du kan strømme det beste juleinnholdet – for det finnes, men det er mye rart mellom godbitene! Håper den er klar i begynnelsen av desember.

Til poenget: Filmen jeg så i dag, Operation Christmas Drop på Netflix, var faktisk ganske fin! Stiv kvinnelig byråkrat fra Washington D.C med jule-issues får i oppgave å legge ned en amerikansk base i Stillehavet, men møter kjekk kaptein, skjønner hva basen driver med (og hva jula egentlig handler om), og resten er historie…

Ingen juleklassiker, men en fin julehistorie, uten for mye overspilling (som ellers er typisk for de amerikanske julefilmene). Selvfølgelig var den forutsigbar, men den var søt, og så julete som en film fra en stillehavsøy kan få blitt. Dessuten lærte jeg noe nytt – og det tror jeg faktisk er første gang jeg kan si om en julefilm!

Har du sett den? Hva synes du?

Filmplakat netflix
Credit: Netflix

En skikkelig fin julebok

Jeg leser et par juleromaner hvert år. Som regel blir jeg skuffet, fordi de er altfor forutsigbare, historien er tynn, og det er for mange klisjeer og platt språk. Men, Tre menn til Vilma, likte jeg skikkelig godt! Vilma er 35 år, jobber på Kulturskolen og bor alene i en arvet villa i Asker. Hun tror hun klarer seg fint alene (hun har lang erfaring), men plutselig dukker det opp noen mennesker som begynner å ta plass i livet hennes. Den ene er den døde faren, som hun ikke visste hun hadde, før han blir kjent for henne gjennom en bunke brev han har skrevet. De blir overlevert av en (kjekk) prest som plutselig står på døra med både dødsbudskap og brev, og jammen dukker det ikke opp både en obduksjonstekniker og et vidunderbarn og… En morsom og tidvis sår bok, som fint står seg, selv om det er en såkalt “juleroman”.

Boka har jeg fått som leseeksemplar fra Aschehoug. 

Tre menn til Vilma. Julebok
Tre menn til Vilma, av Gudrun Skretting
Tre menn til Vilma, av Gudrun Skretting