I går var det mandag, men ingen hvilken som helst mandag – det var nøyaktig to måneder til julaften. Da jeg jobbet sammen med min juleentusiastiske venninne Inger-Lise pleide vi å innkalle kollegaer til markering av denne dagen med gløgg, julekaker og julemusikk. (Mange ble glade, mange mente også vi var helt sprø i julenøtta). Siden jeg bare har vært i min nåværende jobb i noen måneder, tør jeg ikke ta førjulsgleden helt ut der i år (men bare vent til jula 2023 når jeg er blitt litt varmere i trøya!), derfor måtte det en alternativ markering til.
Og siden det føltes så lenge siden vi hadde markert 24. oktober skikkelig, var vi nødt til å gjøre det ordentlig i år. Derfor var vi, altså Inger-Lise og jeg, på Nationaltheatret, hvor vi så stykket Julemiddag som hadde premiere for noen dager siden. Dette er en julemiddag i en Stavangerfamilie som strekker seg over 100 år, og vi var enige om at det var et fascinerende stykke. Gjenkjennelige tidsbilder, sterke følelser, både latter og et par tårer, utrolig dyktige skuespillere, tradisjoner, forandring – og littegranne julestemning.
Julemiddag begynner i 1915. Vi er i et Stavanger som greier seg godt mens kontinentet er kastet ut i krig. Årsaken er enkel: Byen selger hermetikk, og mat på boks er etterspurt i krigerske tider.
Det er ikke bare krigen som setter sitt preg på den første julen. To år før har norske kvinner fått stemmerett, og elektrisiteten har kommet til Stavanger. Margrethe Munthe har introdusert en mer leken barneoppdragelse. Men først og fremst preges familien av relasjonene til hverandre. Vi følger dem videre gjennom andre verdenskrig, sosialdemokratiets inntog og oljealderen til i dag. (Hentet fra Nationaltheatret.no)
Anbefales absolutt om du er glad i å gå på teater! Før vi var på teater drakk vi julebrus og spiste skumnisser – en helt perfekt start på førjulstida. (Og på en mandag!!)
Jeg og broder’n skal se denne om et par uker, gleder meg! Håper julebloggen fortsetter, alltid gøy å lese og den setter i gang førjulstiden – som jeg elsker (nesten mer enn selve jula faktisk).
Hilsen en gammel kollega fra Akershus Slott
Åh, bare å glede seg! Si fra hva du synes om stykket når du har vært der 🙂 Jeg er fascinert over at det er mulig å vise en 100 år lang julemiddag med så lite rekvisitter og andre hjelpemidler, og det var noen fiffige løsninger der. Veldig gøy! Takk for at du leser julebloggen – og hils din bror så mye! Jeg minnes tiden på Akershus Slott med glede, og er fornøyd med at jeg er tilbake i museumsverden, etter ti år med andre ting. Og jeg er enig, førjulstida er best – det er derfor jeg gjør så mye ut av den. Og jeg kan fylle den med hva jeg vil, i motsetning til romjula som gjerne har litt “strammere rammer”.