I går kveld så jeg Tre nøtter til Askepott på kino. Jeg har lyst til å være fullstendig ukritisk, og gi den terningkast 10, bare siden det er selveste Tre nøtter til Askepott. Og jeg synes virkelig den var kjempefin. Fantastisk natur fra Jotunheimen og Gudbrandsdalen, kulisser fra Maihaugen, hester og snø, et slott – og dansende nordlys. Og når både prinsen og Askepott er veldig søte og stemor er skikkelig skummel – da er det vanskelig å ikke like! Både jeg og hun jeg så den med reagerte på at prinsen kanskje ikke fremstår som den skarpeste kniven i skuffen, men begge har vært forelsket mange nok ganger til å forstå at man kan bli nokså dum når man er skikkelig betatt av noen. (Vi håper, for Askepotts skyld, at det er forbigående!)

Filmen holder seg tett opptil originalen, men med et moderne spark innimellom. Jeg liker at de hadde endret litt på slutten, det er fint at de tar middelalderen inn i vårt århundre på noen områder. Jeg liker også castingen, med mer fokus på mangfold enn det som er vanlig i norske eventyrfilmer. Tommel opp for det! (Og så synes jeg det er stas at Anne Marit Jacobsen har en rolle i filmen, siden hun også har en rolle i Reisen til Julestjernen fra 1976, og dermed blir en link mellom gamle og nye tradisjoner på norsk julefilm. I den tsjekkiske originalen har jeg for øvrig alltid lurt på hva slags forhold det egentlig er mellom kameratene til prinsen der de flåser og tuller rundt i snøen, men nå trenger jeg ikke lure mer på det.

TV2 har kjøpt rettighetene, og kommer sikkert til å vise den på julaften i årene fremover. På selveste julaften er det bare originalen som gjelder for meg. Tradisjon er tradisjon. Men resten av året ser jeg gjerne denne!