I dag vil jeg anbefale denne boka. Det er ikke ofte jeg leser bøker flere ganger, men denne har jeg lest tre ganger bare i kveld… (Og noe sier meg at jeg ikke er helt ferdig med den) Kort fortalt handler det om julenissen som er ute i veldig sterk vind, og mister pakkene ut av sleden sin. Dramatisk! En god bok kan ikke leses for mange ganger, som sønnen min ville sagt om han var i stand til å formulere seg på den måten.
Jeg spiser egentlig bare kjøpepepperkaker på jobb, men der rekker jeg til gjengjeld å spise rimelig mange i løpet av november og desember. Jeg har mange pepperkakespisende kolleger, og bestemte meg derfor for å dra i gang en blindtest av kjøpepepperkaker for å finne ut hvilke som egentlig er den beste!
Jeg hadde åtte testere. Noen ble tvunget, andre kom frivillig – men felles for dem alle er at de har lang erfaring i å spise kjøpepepperkaker. De fikk beskjed om å gi kakene terningkast fra 1 til 6. Mens noen spiste seg gjennom pepperkakene på kort tid, brukte andre et par dager på å smake seg gjennom alle. Alt for at dere skal få vite hvilke pepperkaker som er de beste… Utvalget er for øvrig helt tilfeldig og basert på hva jeg klarte å få tak i av kjøpepepperkaker.
Hørt under testingen om ukjent pepperkake: – Nei, denne pepperkaken var usexy!
Testens vinner ble Sætres Beste Pepperkaker (til høyre). Terningkast 5!
Sagt om vinneren: “Tynn, smakfull. Nesten perfekt”. “Best! Denne kunne jeg spist en hel boks av”. “Veldig tynn og sprø. Litt kjedelig ettersmak”. “Helt grei, men veldig kjeksaktig. God å dyppe i kaffen”. “Best – testens vinner. Søt, mye krydder og veldig sprø”. “Veldig god! God kryddersmak, smaker skikkelig jul. “Mer smak, men litt kjedelig”.
Pepperkaker fra Bjørken (til venstre) får terningkast 3.
Sagt om pepperkakene fra Bjørken: “God kryddersmak”, “Dette er tull. Hvis null var mulig ville jeg gitt den det, men de får et poeng for at de er sprø”, “Smaker som gode, hjemmebakte. Pluss for at de er tynne”. “Uff, smaker deig”. “Brun papp, veldig stekt og altfor tynn kjeks. Litt brent smak”. “Smaker helt vanlig pepperkaker”. “Nesten som hjemmebakt. Ekstrapoeng for tynne og sprø kjeks”. “Fin ettersmak”.
Bertil Pepperkaker fra Berthas (venstre) endte på terningkast 3, og fikk delte tilbakemeldinger.
Sagt om Bertil: “Pregløs”, “Sprø, søt og god, men er dette egentlig en pepperkake?”, “Fint utseende”. “Litt lite smak, men knasende sprø. Fin tykkelse, ganske søt.” “God, men veldig kjeksaktig i smak og konsistens”. “Nei, Bertil er ingen ordentlig pepperkakemann. Tam smak, lite krydder, noe karamellaktig. Ujevn overflate”. “Ikke god, i beste fall litt morsom”. “Mer smak”. Bertil er for øvrig den eneste av pepperkakene som oppgir å inneholde pepper.
Pepparkaka fra IKEA (høyre) var ny for de fleste, og endte med terningkast 3 da stemmene ble lagt sammen.
Sagt om pepperkake fra IKEA: “Vond bismak”, “Knasende god. God, men tam julesmak”. “Denne er god! Litt tam i smaken, men god kryddersmak til slutt. Litt hard, kjeksaktig konsistens. Bra tykkelse, ikke så søt”. “Litt tykke. En bismak – litt mye ingefær?” “Mild smak, best sammen med kaffe. Litt for søt og hard, men lukter godt”. “God. Litt sitronsmak?” “Litt voldsom”.
Sætres figurbakte pepperkaker (venstre) skal inneholde ekte smør og kom på andreplass med terningkast 4.
Sagt om pepperkakene fra Sætre: “Smaken er farlig god. Må hele tiden ta en til”.”For søt”. “Hint av sitron? Nam!”. “Smaker smør og sukker”. “Litt lite smak, litt tam”. “Nam, denne smaker godt og har perfekt tykkelse og størrelse. Smaker smør! Passe søt og bra knaselyd. Fin figur”. “En god nummer to”. “Mild kryddersmak. Kjenner sukkeret”.
Pepperkakehjerter fra Bjørken ble testens taper. Den karret seg så vidt til et terningkast 3, men fikk dårligste totale score av alle kakene.
Sagt om pepperkakehjertene: “Smakte ikke som pepperkake”. “Kjønnsløs. Pepperkaker skal smake pepperkaker, dette er kjeks med litt krydder”. “Litt lite smak i starten. Søt ettersmak. Veldig tynn kjeks”. “Gode. Slik man forventer at pepperkaker skal smake. Litt lite sprø”. “Kjedelig. For lite smak. Litt seig”. “Smakte litt gammelt”. “Temmelig smakløs”. “Pregløs”.
Jeg takker for hjelpen til alle mine testere. Restene har stått fremme på jobb i noen dager nå, så snart kan jeg rapportere om hvilke kaker som tåler å stå fremme hele romjula…
Hvilken er din favoritt? Jeg var ikke med å teste, men innrømmer at jeg likte Bertil veldig godt. Og testvinneren. Nam!
Jeg har postet flere udelikate ribbebilder her på bloggen opp gjennom årene. I dag kommer et til, men det som er spesielt med dagens bilde, er at jeg for første gang har stekt ribba helt selv! Man skulle ikke tro det skulle ta en julefreak over 30 år før den første ribba stod i ovnen, men slik har det altså blitt.
Anledningen er at jeg i år skal lage min egen julemiddag, og da måtte jeg på ribbekurs med mamma og samboeren hennes. Og etter i dag er jeg overbevist om dette er noe jeg skal få til, også den kvelden det virkelig gjelder.
Her skal jeg forsøke å gjenskape Mamma Wammers ribbekurs i kortform (“Dette er jo noe av det letteste du kan lage”):
Del 1: Kjøpe ribba. Det gjorde jeg i Sverige på vei hjem fra Gøteborg i går. En halv side holdt fint til fire, og jeg forsikret meg om at bena var knekt opp. (Jeg fikk litt torturvibber av det, men det måtte jeg bare legge fra meg). Mamma hadde sagt jeg måtte kjøpe en mager ribbe, noe som er veldig lett å se for ei som aldri har kjøpt en ribbe før. Men dama i kjøttdisken sa den var veldig mager. – Fint, sa jeg.
Del 2: Forberedelser. Min ribbe var fersk, og skulle spises dagen etter. Hvis den er frossen, pass på å tine i god tid. Kvelden før den skal stekes, skjærer du ruter i svoren (for dummies: det er den glatte siden). Pass på å skjære der hvor bena er delt, så slipper du å kutte stykkene gjennom bein når den er stekt. Skarp kniv er en fordel. Krydre med salt og pepper både over og under, gni det litt inn. Sett kaldt til dagen etter.
Del 3: Steking. Er det noe jeg har fått med meg, er det at ribba skal steke leeeenge. – Jo lengre, jo bedre, som mamma sier. Jeg spøkte med at jeg kunne sette den inn når jeg stod opp klokka seks, men det var ingen latter å høste for den. Derfor ble klokka ti før jeg satte inn kveldens ribbe, og så fikk den faktisk stå i nesten åtte timer. Minst fem timer, sier mamma. Men som sagt; jo lengre, jo bedre. Ribba ligger på rist (en helt vanlig rist, ingen tallerken under eller såkalt ribberist. Unødvendig, sier mamma.) Under rista står en langpanne med vann i til fettet. Begynn på 120 grader. Når det er igjen ca tre timer av ribbas planlagte steketid, skru opp til 150 grader, og 170 grader den siste timen. Sprø svor fikser du rett før ribba skal tas ut. Her er det svært viktig at man følger med hele tiden. (Jeg har et veldig morsomt bilde av hele familien som huker seg sammen foran ovnen for å kikke på svoren, men det fikk jeg ikke lov til å legge ut.. ) 1) Flytt ribba opp et par hakk 2) Sett på grillfunksjon om du har, og på så høy temperatur som mulig. Vi kjørte 300 grader. 3) Vent, følg med, og la ikke blikket vike fra svoren. Når den begynner å boble er den snart ferdig, og når den begynner å bli litt svart på toppene, da er den perfekt. Slå av, ribba er ferdig.
Del 4: Spising. Det gikk helt av seg selv, faktisk – og smakte helt nydelig! En god start på årets ribbesesong.
Siden vi skulle ha ribbe, måtte jeg selvfølgelig lage riskrem også. Og om jeg ikke har stekt ribbe før, så kan jeg lage riskrem i blinde. Samboeren til mamma ble for øvrig så glad da han hørte det ble riskrem også at jeg fikk en spontan klem. Sånn er vi.
Og med mine nyervervede ribbeferdigheter tror jeg jammen meg det skal bli jul i huset i år. Har du spørsmål? Ingen spørsmål er for dumme, og om jeg ikke kan svare – da ringer jeg mamma!
Jeg har lenge ønsket å få med meg Gøteborg før jul – og ikke minst julemarkedet på Liseberg. Denne helgen fikk jeg med mannen en snartur – vi var der ca et døgn, men man rekker ganske mye på et døgn når man er i førjulsmodus. Og mannen hadde skjønt at det var en juletur selv om vi bare skriver midten av november. Jammen hadde han ikke pakket både rødrutete skjorte og julesokkene sine i anledning turen. Det er jo nesten så en julefreak kan bli ørlitt rørt av en slik gest.
Gøteborg er en superkoselig by, med mange bra butikker, snille priser, koselige kafeer og lussekatter hele førjula. I dag ble det lussekatt og varm sjokolade på kafé Kringlan i den koselige bydelen Haga. Et par julegaver fikk vi kjøpt også.
Og endelig har jeg altså vært på julemarked på Liseberg. En drøm for en julefreak! Det åpnet i går, og jeg fryktet at det skulle være altfor mye folk, men det var ikke noe problem. Det var jo over ti grader, så ikke spesielt vinterkaldt – men når man er på markedet på kvelden, så blir det julestemning likevel. Markedet på Liseberg er stort – det er flere områder med boder som har ulikt tema. Vi var innom middelaldermarkedet, designmarkedet og det ordinære julemarkedet. Flere av de faste butikkene på Liseberg solgte julevarer, jeg var innom to butikker med julepynt. Bodene solgte gaver i ulike former, samt spiselige ting. Flere karuseller var åpne også. Selv om vi hadde spist en veldig god middag bestående av högrev og champagne på Lisebergs Wärdshus var det plass til både pepperkake, gløgg og varm sjokolade etterpå. Den varme sjokoladen er den beste jeg har smakt på lenge, laget med ekte valhronasjokolade , og med en stor klatt krem på toppen. Fantastisk! Hele Liseberg var dessuten lyssatt, og overalt var det ekte juletrær med lys. Det både luktet godt og var utrolig stemningsfullt. Jeg er enig med bloggeren Maries strålande jul, at det beste med julemarked er stemningen og atmosfæren, og ikke nødvendigvis det man får kjøpt. Men når det er sagt kan det hende at det ble med noe småtteri hjem til Norge likevel… Gøteborg, jeg vil tilbake neste førjul! (Og da tror jeg jammen at jeg skal være litt lengre..)
I fjor fikk jeg noen få julekort i postkassa, og det er jo så hyggelig! Synes du det høres fint ut? I år som i fjor vil jeg forsøke å dra gang “send julekort til en fremmed” her på julebloggen. I fjor fikk jeg julekort fra to fremmede (håper dere melder dere på igjen!) og det var faktisk overraskende fint, synes jeg. Jeg vet jo ikke hva slags erfaringer de gjorde seg, men jeg synes det var koselig. Du gjør som følger – dersom du vil skrive og få julekort i år, send navn og adresse til [email protected]. Om en stund sender jeg deg navn og adressene du skal sende julekort til. Jeg kan iallfall garantere at dere får kort fra meg, men jeg har nok ikke laget det selv. Jeg skal til gjengjeld love å legge ekstra stor innsats i selve teksten…
Blir du med?
I dag er det bare seks uker til jul – og det har jeg feiret på show på Latter på Aker Brygge med storesøster og noen kolleger. Ei på jobben hadde nemlig gratisbilletter til Julelatter med Jonna Støme, Christian Mikkelsen og Olav Svarstad Haugland, så da var jeg så heldig å få være med dit.
Og det var så gøy! Jeg hadde ikke hørt noen av dem før, men de var så morsomme! Jeg lo og lo, så nå er jeg helt stiv i lattermusklene. Måtte tørke tårer opptil flere ganger. Jeg har vært på stand-up noen ganger før, og da er det jo alltid noe man ikke synes er så gøy. Men i kveld lo jeg av nesten alt (og jeg hadde ikke drukket så mye vin heller.. ) De har Julelatter-show hver førjul, men det er første gang jeg har vært på det selv. Og med masse snakk om jul, og med julemusikk i bakgrunnen, så ble det jammen litt julestemning og. Har du muligheten, så er dette juleunderholdning god som noen!
Var ikke denne utrolig fin?
I dag har jeg laget marvposteier, som jeg synes er veldig godt. (Kalles også Mariposteier her i huset) Det er ikke så vanskelig, bare litt styr fordi det krever et par ulike operasjoner. Mitt første brett ble litt brent, men var heldigvis veldig gode likevel. Jeg sparer de peneste i fryseren til jul – og så havner det nok noen i magen denne uka. Etter å ha smakt på et par i kveld, kan jeg konkludere med at det absolutt er verdt jobben! Og tenk, vi skriver 10. november, og jeg har allerede et slag klart til jul! Husmorpoeng til meg.
Her er oppskriften:
Kakene lages i sandkakeformer.
Bunn:
300 g mel
300 g smør, romtemperert
6 ss vann
Fyll:
250 g malte mandler
350 g siktet melis
6 stivpiskede eggehviter
Slik gjør du:
Bunnen: Smuldre/bland smør i mel, rør inn vannet. Avkjøles i kjøleskap.
Fyllet: Bland melis og mandler, rør forsiktig inn eggehvitene.
Kjevle en bit av deigen, skjær ut en sirkler som er litt større enn formene, klem ut deigen i de små formene. Putt en stor teskje fyll i hver form.
Stekes på 200 grader, nederst i ca 20 min. La stå litt i formene, vipp deretter over på rist. Kan fryses, men holder fint noen dager ferske også. Jeg fikk ca 30 stk av denne oppskriften.
Mine erfaringer og tips:
Lykke til – og nam!
… skumnisser!! Myke, ferske og herlige skumnisser står på førjulsmenyen i dag. Nam!
Første året jeg juleblogget var jeg veldig opptatt av julenyheter. Det er så mye som havner i avisene bare fordi det har noe med jul å gjøre. Og gøy for meg, jeg lar meg underholde. Årets, for meg, første julenyhet leste jeg 19.juni i år. Og, som så mange andre julenyheter, så handler den om juletrær.
I juni skrev altså avisen Oslo By en nokså lang sak om hvordan Oslo Kommune ønsker å slutte å sende juletrær til Rotterdam og Reykjavik (London skal fortsatt få). Ordningen, som har pågått siden 1940/1950-tallet er “både dyr, komplisert og lite miljøvennlig” ifølge kommunen.
For Rotterdam var det greit å kutte ut treet. Men i Reykjavik ble det rabalder.
– Det er ingen hemmelighet at en eventuell avslutning av denne ordningen ble mottatt med stor skuffelse, og som jeg har sagt før, så oppfattet vi det rabalderet som et uttrykk for at dette har vært mer populært enn vi var klar over, sier ordfører Fabian Stang til Oslo By.
Overskriften på saken er dermed “Sender juletre til Island likevel”. En skikkelig gladsak! Jeg kan forresten røpe av Oslo allerede i 2011 vurderte å kutte ut trærne. Det kan du lese mer om i dette blogginnlegget.
Jeg har også skrevet om alle uhellene som har rammet juletreutvekslingen mellom Trondheim og Hamburg.
Moralen i dette innlegget er: Ikke begynn en tradisjon med å gi bort juletrær.
