Visste dere at regissør Nils Gaup skal lage en ny filmversjon av Reisen til julestjernen? Filmen kommer i 2012, og skal visst ligge noe tettere opp til orginalskuespillet til Sverre Brandt fra 1924 enn filmen fra 1976 gjør.
Reisen til julestjernen har en spesiell plass i julehjertet mitt, siden flere scener ble spilt inn på Akershus Festning som jeg er veldig glad i. Jeg har hatt egne omvisninger der hvor fokuset har vært på de ulike stedene på slottet og festningen som er brukt i filmen, og derfor blir det utrolig spennende hvordan de velger å løse den nye filmen. Filmteknologien har jo endret seg noe på 35 år, det har trolig også noe å si for resultatet…
Antatt premiere er i november neste år, og budsjettet er foreløpig på 28 millioner kroner. Jeg gleder meg, og skal lade opp med 1976-versjonen på julaften ca klokka 12.30.
Tre lys er tent i adventsstaken. Vi har kjøpt juletre (som står i boden og aklimatiserer seg), og jeg har bakt “skjærereder” etter en oppskrift jeg fant i Hjemmet. Nå skal jeg snart se Nissene over skog og hei, og jeg har også planer om å skrive et par julekort før kvelden er omme. Og siden det snør ute, tror jeg jammen meg jeg skal varme litt gløgg også. Sa jeg at jeg elsker desember!?
Pisk eggehvitene stive. Bland bakepulver og sukker, og pisk det inn i eggehvitene. Hakk sjokolade og mandler, rør inn. Sett runde kaker på en stekeplate dekket med bakepapir. Stekes i midten ved 175 grader i 10 minutter, deretter 50 minutter på 150 grader. Oppbevares i en tett boks.
Oppskriften sa det skulle bli 20 stk, jeg fikk 29 store kaker. Steketiden er lang, men selve røra går veldig fort å mikse sammen. Og de smakte veldig godt – marengs med sprø mandler og god sjokolade. Hvem sier at de syv slagene må være de som moren din laget? Ikke jeg!
PS: Har ikke peiling hvorfor de to brettene jeg laget ser så ulike ut. Mulig ovnen var varmere på runde to. Måtte selvfølgelig teste – men det viste seg at de stygge og sprukne smaker like godt som de pene. Utseendet betyr ikke alt, heldigvis.
På morgenmøtet på jobb en dag i forrige uke, snakket vi om å pusse sølv. Og da var det flere som sa “hæ, hvem er det som har sølvtøy, egentlig?” Jeg lo litt forsiktig med, men det er på tide å stå fram: Jeg heter Mari – og jeg har nettopp pusset sølvet mitt til jul.
Jeg var ikke så gammel da jeg fikk min første sølvskje. Naboene hjemme eier en gullsmed-forretning, og dermed var jeg og søster´n så heldige å få en sølvskje, og senere kakegafler, hver jul og bursdag fra nabojenta. Jeg skal ikke lyve, jeg synes det var en utrolig kjedelig gave. Tror jeg etterhvert klarte å komme med et så dårlig skjult hint om akkurat det, at jeg i et par år fikk noe annet. Men siden jeg tydelig ikke visste mitt eget beste, er det bra for meg at de begynte å gi meg sølv igjen.
Jeg kan med hånden på hjertet si at de gavene er blant svært få av barndommens jule- og bursdagsgaver jeg fremdeles har, og har glede av. (Har også et sengesett med Sesam Stasjon-trykk jeg fikk til jul en gang som fremdeles er med meg i livet – det brukes stort sett bare når min gode venninne Elisabeth er på overnattingsbesøk. De matchende gardinene med Max Mekker, Alfa og Bjarne på, har dog lenge fått hvile i fred.)
Men tilbake til sølvet. Det var en verdifull, varig og flott julegave jeg nå er veldig glad for. Nå får jeg sølv av mamma og bestefar, litt hvert år. Men selv om jeg setter 1000 ganger mer pris på det nå enn da jeg var seks, så har jeg ikke klart å pusse det før nå… Det betyr i praksis, at jeg aldri har brukt skjeene og gaflene mine, fordi de har vært helt blåsvarte av tidens tann.
Jeg kjøpte sølvpuss til julen i fjor – og i år har jeg jammen brukt det også! Og siden jeg er en av dem som best liker å gjøre husarbeid når det synes etterpå, var pussingen en takknemlig oppgave. Ingen tvil om forskjellen! Dermed kan jeg, omtrent 20 juler etter at jeg fikk min første skje, og etter å ha fraktet sølvtøyet mitt fra Lunner til Bjølsen, til studentby, hjem igjen til mamma og til Bjølsen på nytt – og til slutt til Sagene – bruke sølvskjeer til jul.
På tross av et julebord fredag som inneholdt et par glass for mye et par timer for sent, fikk jeg karret meg på julemarked på folkemuseet på Bygdøy med kjære Tonje i dag. Har hatt lyst til å dra i flere år, men tidligere har det alltid kræsjet med jobb på Akershus Slott. Nå derimot, som jeg har fri i helgene som andre folk, ble det utflukt!
Og det var veldig koselig! Kikket på de gamle husene og leilighetene som var pyntet til jul, spiste nystekt vaffel, snuste litt i bodene (som så ut til å inneholde mye fint), skravla og drakk gløgg. En veldig fin tur, og jeg drar gjerne tilbake neste år.
I kveld har jeg vært på julekonsert med Kurt Nilsen – en veldig bra opplevelse. Til og med samboer var fornøyd, og han er vel ikke egentlig noen kjempefan av julekonserter. Tipp topp, tommel opp!
I fjor lovet jeg meg selv at i år skulle jeg velge miljøvennlig innpakning til julegavene mine. Det er synd og unødvendig at julepapir ikke kan resirkuleres. (Jeg skrev litt om dette i fjor)
I år ble løsningen derfor brunt husholdningspapir. Det har jeg dekorert med figurer klippet ut av gammelt julepapir jeg har tatt vare på fra i fjor og året før (figurene er laget ved hjelp av pepperkakeformer) og/eller billige silkebånd fra Søstrene Greene. Jeg har også brukt vanlig pakkebånd og papirsnøre fra Panduro.
Bugge Wesseltoft-konserten jeg og søster var på i går var utrolig fin. Wesseltofts juleplate, It´s snowing on my piano, er så flott! Konserten var avslappende, sart og stemningsfull. Også i år hadde han med seg gjester. En av dem, Frøydis Grorud, spilte saksofon – og jeg tror kanskje det er mitt yndlingsinstrument. Utrolig fint! Da konserten var ferdig snødde det hunder og katter utenfor konserthuset – og jeg ble så glad! Det var en perfekt avslutning på en veldig bra julekonsert.
På lørdag skal jeg på Kurt Nilsens julekonsert, og siste søndag før jul er det julekonsert hjemme. Det hører med!
Ellers så skulle jeg gjerne vært på konsert med Arve Tellefsen og Nidarosdomens Guttekor i Frogner Kirke, og Kari Bremnes og Rikard Wollfs konsert siste helga før jul i Kulturkirken Jakob. Jeg har også hørt at julekonserten til Oslo fagottkor er bra. Neste år er det heldigvis nye muligheter!
Det snør. Himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer og hør – bylarmen forsvinner under dalende flommer Vi har hørt at ingen snøfnugg er like, og sånne under kan en tenke på en stund Jeg lener hodet helt tilbake Og får et iskyss på min munn Og får et iskyss
Det snør. Stumme stjernesøstre Fra usynlige munner Og ør – av angrepet fra myldrende lydløse sekunder I dag inntas jorden av en himmelsk hær Uten våpen tvinges hele byen i kne Alt går litt langsommere her på jorden Når hele himmelen faller ned Når hele himmelen faller ned
Takk for den unyttige snø Til bry og til besvær Nå inntas jorden av en himmelsk hær Uten bomber og granater Tvinges hele byen i kne Alt går litt langsommere her på jorden Når hele himmelen faller ned Når hele himmelen faller ned Hele himmelen Når hele himmelen faller Når hele himmelen faller ned
Alt går litt langsommere her på jorden Når hele himmelen faller ned
Lørdag var det tre uker til julaften – og i går var det andre søndag i advent. Julekransen kom opp på utgangsdøra, og englene mine ble hentet opp fra boden. Dessuten tente jeg selvfølgelig to lys i vår enkle og improviserte adventsstake. Vil så gjerne holde på denne adventsfølelsen!
Noen flere enn meg som merker at tiden går fort nå?
Det finnes nesten ikke noe koseligere enn en tur på Hadeland Glassverk i desember. Innimellom bakingen i helga ble det dermed en tur dit på mamma, Bjørn og meg.
Selv om snøen manglet, så ble det fin stemning likevel, med masse lys og juletrær, julehus, gamle stabbur og juletallerken på låven. I år hadde de også en pepperkakelandsby på utstilling, laget av lokale barn. Likte spesielt pepperkakekoret og dama pyntet i engelsk konfekt. Det hadde vært kjole for en godterientusiast som meg!
I pepperkakelandsbyen var det også et elektrisk tog. Det stod stille – men heldigvis hadde Bjørn et slikt tog da han var liten. Etter en liten operasjon gikk toget igjen – til barnas (og Bjørns!) store glede.
Klarte å holde sånn bruktbart på lommeboka denne gangen, men en liten engel ble det visst likevel…
Er hjemme hos mamma i helgen for å bake et par slag til kakeboksene.
I går kveld ble årets julemarsipan laget, og jeg fikk dermed valuta for den nye mandelkverna mi fra første stund. Jeg er spesielt fornøyd med hjertene og grisene – laget med de nye miniformene fra Åhlens.
Lykken var også stor da det viste seg at jeg hadde en klump med meierismør (det nye gullet) i kjøleskapet, for da blir det jammen meg pepperkaker og!
