Var ikke denne utrolig fin?
Oppskrift på marvposteier
I dag har jeg laget marvposteier, som jeg synes er veldig godt. (Kalles også Mariposteier her i huset) Det er ikke så vanskelig, bare litt styr fordi det krever et par ulike operasjoner. Mitt første brett ble litt brent, men var heldigvis veldig gode likevel. Jeg sparer de peneste i fryseren til jul – og så havner det nok noen i magen denne uka. Etter å ha smakt på et par i kveld, kan jeg konkludere med at det absolutt er verdt jobben! Og tenk, vi skriver 10. november, og jeg har allerede et slag klart til jul! Husmorpoeng til meg.
Her er oppskriften:
Kakene lages i sandkakeformer.
Bunn:
300 g mel
300 g smør, romtemperert
6 ss vann
Fyll:
250 g malte mandler
350 g siktet melis
6 stivpiskede eggehviter
Slik gjør du:
Bunnen: Smuldre/bland smør i mel, rør inn vannet. Avkjøles i kjøleskap.
Fyllet: Bland melis og mandler, rør forsiktig inn eggehvitene.
Kjevle en bit av deigen, skjær ut en sirkler som er litt større enn formene, klem ut deigen i de små formene. Putt en stor teskje fyll i hver form.
Stekes på 200 grader, nederst i ca 20 min. La stå litt i formene, vipp deretter over på rist. Kan fryses, men holder fint noen dager ferske også. Jeg fikk ca 30 stk av denne oppskriften.
Mine erfaringer og tips:
- Jeg har laget marvposteier en gang før. Da smurte jeg formene, og syntes de smakte for mye smør. Nå smurte jeg ikke formene, men kakene slapp fint formen likevel. Det er jo mye smør i deigen.
- Jeg liker best tynn bunn og mye fyll. Av den grunn gidder jeg ikke lage kryss av deig på toppen av kakene heller. Det resulterte i at jeg fikk endel bunn til overs, men den kan fryses og brukes til noe annet. Det er ikke sukker i den, så min skal bli ost- og skinkepai til middag i morgen.
- Jeg fulgte steketid og temperatur, men mine første ble litt brent. Følg derfor godt med, ovner er jo forskjellige. (Men var redd for å ta dem ut for tidlig, for jeg vil jo ikke at de skal bli rå inni heller..)
Lykke til – og nam!
Skum + nisse =
… skumnisser!! Myke, ferske og herlige skumnisser står på førjulsmenyen i dag. Nam!
Julenytt fra juni
Første året jeg juleblogget var jeg veldig opptatt av julenyheter. Det er så mye som havner i avisene bare fordi det har noe med jul å gjøre. Og gøy for meg, jeg lar meg underholde. Årets, for meg, første julenyhet leste jeg 19.juni i år. Og, som så mange andre julenyheter, så handler den om juletrær.
I juni skrev altså avisen Oslo By en nokså lang sak om hvordan Oslo Kommune ønsker å slutte å sende juletrær til Rotterdam og Reykjavik (London skal fortsatt få). Ordningen, som har pågått siden 1940/1950-tallet er “både dyr, komplisert og lite miljøvennlig” ifølge kommunen.
For Rotterdam var det greit å kutte ut treet. Men i Reykjavik ble det rabalder.
– Det er ingen hemmelighet at en eventuell avslutning av denne ordningen ble mottatt med stor skuffelse, og som jeg har sagt før, så oppfattet vi det rabalderet som et uttrykk for at dette har vært mer populært enn vi var klar over, sier ordfører Fabian Stang til Oslo By.
Overskriften på saken er dermed “Sender juletre til Island likevel”. En skikkelig gladsak! Jeg kan forresten røpe av Oslo allerede i 2011 vurderte å kutte ut trærne. Det kan du lese mer om i dette blogginnlegget.
Jeg har også skrevet om alle uhellene som har rammet juletreutvekslingen mellom Trondheim og Hamburg.
Moralen i dette innlegget er: Ikke begynn en tradisjon med å gi bort juletrær.
Juleklær som dessverre ikke finnes i voksenstørrelse
Barna må selvfølgelig ha egne antrekk til jul. Og da tenker jeg ikke på festantrekkene som skal tvinges på for at de skal se presentable ut gjennom romjula. Nei, jeg tenker selvfølgelig på myke, behagelige, teite og søte nisseklær! Eller pepperkakeklær. Her er et knippe av årets utvalg. Så får vi se hva sønnen ender opp med. Jeg liker reinsdyrpysjamasen. Og nissefrakken. (Kommer til å funke som bare det etter kveldsbadet) Den pepperkakebøttehatten, derimot… Dette måtte sønnen ha på seg i fjor.
1. Lindex. 2. HM. 3. HM. 4. Ellos. 5. Ellos. 6. Lindex. 7. Lindex. 8. Ellos
Syv uker til jul!
I dag er det bare syv uker til jul. Det går fort! Jeg har allerede såvidt begynt å tenke på hvordan i all verden jeg skal få tid til alt, men jeg tror jeg kjører samme strategi i år som i fjor – det jeg rekker, det rekker jeg – og det jeg ikke rekker får jeg gjøre neste jul.
Men den kommende uka har jeg en plan om å skaffe meg oversikt over hvor mange julegaver jeg har liggende (jeg pleier jo å kjøpe dem gjennom året, så greit med en opptelling før den virkelige julegavehandelen setter inn) og jeg har også lyst til å bake marvposteier. Det rekker jeg aldri – men siden de med fordel kan fryses, så tror jeg at jeg skal prøve meg på novemberbakst i år. Oppskrift og resultat kommer selvfølgelig.
Julestemning
Jeg fikk det siste Rom123 på jobb i går. Var ikke forsiden utrolig fin?
Mer jul hos Åhlens
Åhlens er en favoritt hos meg, så jeg måtte kikke litt mer på pressebildene deres. De har så mye fint! Den høye, hvite adventsstaken skulle jeg gjerne ha hatt. Den tror jeg hadde gjort seg godt i et av vinduene hos oss. Hm…
Førjulsbok: Mors gaver
“Alle” leste denne boka i fjor, men ikke jeg. Men nå har jeg lest den. Og selv om det per definisjon ikke er en julebok, så bygges historien rundt julegavelistene til forfatterens demente mor, og derfor passer den godt å lese nå i førjulstida. Jeg likte boka godt, og anbefaler den herved videre. Julegavelistene blir en måte å nøste opp i et liv på, og vi blir kjent med forfatterens familie, både de sentrale skikkelsene, men også de mer diffuse, de som kanskje bare er tilstede på listene i noen få år. Boka fikk meg til å tenke at alle har en historie. Min bestefar bor på aldershjem – hva vet jeg egentlig om de andre som bor der? Jeg ser jo hva de er blitt redusert til nå, men hvem har de egentlig vært?
Jeg likte spesielt følgende passasje i boka:
“Det er ingen som vet at de opplever det lykkeligste øyeblikket i livet sitt, når de opplever det. Noen mennesker sier, når de er veldig begeistret, at de akkurat har opplevd sitt livs lykkeligste øyeblikk, men innerst inne tror alle at det øyeblikket ikke har kommet ennå. De tror at de i fremtiden kommer til å oppleve noe enda finere og lykkeligere. For det ville jo vært grusomt, hvis du som er ung, visste at ingenting noen gang ble finere siden. At alt ble verre. Ikke sant?” (Cecilie Enger, Mors Gaver)
Og hei – det er blitt november! Hurra for det!
Har du lest den, og hva syntes du?
Disse ønsker jeg meg
Jeg har litt påfugldilla, og planlegger et juletre med påfugltema i år (som jeg tror skal få stå på loftstua). Jeg har plukket med meg litt pynt som kan passe til temaet over de siste par-tre årene, og i år skal det faktisk bli et tre. I går var jeg inne på hjemmesiden til Åhlens, og hva fant jeg da? Nydelige påfugler i gull. Var ikke disse fine? Må ha!
(Bildet er fra pressearkivet til Åhlens)