“Alle” leste denne boka i fjor, men ikke jeg. Men nå har jeg lest den. Og selv om det per definisjon ikke er en julebok, så bygges historien rundt julegavelistene til forfatterens demente mor, og derfor passer den godt å lese nå i førjulstida. Jeg likte boka godt, og anbefaler den herved videre. Julegavelistene blir en måte å nøste opp i et liv på, og vi blir kjent med forfatterens familie, både de sentrale skikkelsene, men også de mer diffuse, de som kanskje bare er tilstede på listene i noen få år. Boka fikk meg til å tenke at alle har en historie. Min bestefar bor på aldershjem – hva vet jeg egentlig om de andre som bor der? Jeg ser jo hva de er blitt redusert til nå, men hvem har de egentlig vært?
Jeg likte spesielt følgende passasje i boka:
“Det er ingen som vet at de opplever det lykkeligste øyeblikket i livet sitt, når de opplever det. Noen mennesker sier, når de er veldig begeistret, at de akkurat har opplevd sitt livs lykkeligste øyeblikk, men innerst inne tror alle at det øyeblikket ikke har kommet ennå. De tror at de i fremtiden kommer til å oppleve noe enda finere og lykkeligere. For det ville jo vært grusomt, hvis du som er ung, visste at ingenting noen gang ble finere siden. At alt ble verre. Ikke sant?” (Cecilie Enger, Mors Gaver)
Og hei – det er blitt november! Hurra for det!
Har du lest den, og hva syntes du?
Jeg lete denne i sommer, fin bok med kloke ord! Likte veldig godt den passasjen du plukket ut:)
Maria: Enig! Av og til kan jeg være litt skeptisk til bøker som “alle” leser. Egentlig veldig dumt, for ofte er det jo en grunn til at de blir populære blant folk. Veldig glad jeg har lest den nå, iallfall.