Om juletrær

I dag er et nytt stykke juletrehistorie skrevet. Jonas (3,5 mnd) har vært med på sin første juletrehandel. Måtte det blir mange, mange flere!

Når juletreet skal handles, da ER det virkelig snart jul. Vårt juletre er nå kjøpt, og står i en bøtte vann i boden. Jeg er egentlig litt spent på hvordan det ser ut, for det var så kaldt da vi kjøpte det at det krøllet seg oppover. Men det så veldig lovende ut… Lørdag kommer familie på pinnekjøttkalas hjemme hos oss, og da må juletreet være klart. Jeg liker å pynte treet tidlig, for da kan jeg kose meg med det lenge. I romjula er vi jo mye på farten, men på denne måten får vi større glede av juletreet. Dessuten lukter det så godt!

Jeg har vært med og handlet en del juletrær i mitt liv. Jeg synes det er koselig at hele familien reiser for å kjøpe juletre sammen, og nå synes jeg det er fint å gjøre det med samboeren min. Også da jeg delte leilighet med ei venninne i studietida, var det alltid stas å kjøpe juletre, selv om noen nok synes det var bortkastede penger å bruke studielånet på juletre. Det syntes heldigvis ikke vi!  

Edelgran er tingen her i huset, siden det er det jeg er vant til hjemmefra. Tradisjonen begynte visstnok før jeg ble født. En jul da min storesøster var ganske liten, kom pappa hjem med et juletre han hadde hogget selv sammen med sin svigerfar. Det hadde vært mye snø, en vanskelig jobb – og resultatet ble ifølge historien et av verdens styggeste juletrær. Da storesøster så på treet og sa: “Pappa, skal vi ha det treet der?”, forsvant treet ganske fort over verandarekkverket og ned i skråningen. Og slik kom dermed familiens første dyre og elegante edelgran over dørstokken hos oss.

Jeg er ofte skeptisk til nye ting (hvorfor endre det som funker?), og husker jeg var superskeptisk da mamma ville bytte fra tradisjonell englehår-kurver-flagg-og-glitter pynt til pynt i gull og rødt. Det endte med at jeg fikk mast meg til et eget juletre i TV-stua med den gamle pynten på. Året etter ble det bare ett tre, for jeg så jo selvfølgelig hvor nydelig det nye treet ble, og hadde ikke noe ønske om å gå tilbake.  

Dette ble et langt innlegg om juletrær. Men juletrær er noe av det mest julete som finnes. Vi har ikke så god plass i leiligheten, og jeg pynter egentlig ikke så mye til jul. Men det trenger jeg heller ikke – for med juletre i hus, da blir det jul uansett!  

Julehandel og julefest

Nå har jeg ikke mange julegaver igjen! I dag har jeg nemlig vært på handel. Jeg forlot mann og barn hjemme, og gikk på med friskt mot! Det burde egentlig vært forbud for folk som vil forbli ved sine fulle fem å oppsøke kjøpesentre en lørdag i desember, men det har jeg altså gjort i dag.

Liste var på plass i lomma, og 2,5 time senere hadde jeg vært innom – og handlet – i hele 12 ulike butikker! Meget effektiv, synes jeg selv! Fant alt jeg skulle ha på lista, og rakk så vidt å komme meg ut før frustrasjonen over varme, folk og tunge poser fikk helt overtaket. Litt rakk jeg å fiske med til meg selv også – en genser, to juleplater, noen julekuler, et lite etasjefat og et par julekopper. Kan jo ikke bare handle til andre når det er så sjelden jeg er på shoppingtokt alene?

Kvelden har vært veldig julete, med selskap hos Bjørn på Hønefoss. Full julemiddag stod på menyen igjen, selv om det bare er en måned siden vi var der og spiste det sist. Men jammen smakte det ikke i dag og… På turen hjemover i mørket så vi så mange flotte utetrær med julelys. Det er noe av det fineste jeg vet, og sammen med snøen var det skikkelig juleidyllisk. Jeg hadde selvfølgelig mast meg til julemusikk på anlegget… En fin-fin dag, med andre ord!  

Julekort

For nybakte foreldre slik som vi er her i huset, er det obligatorisk med bilde av babyen på julekort til venner og kjente. I dag har vi tatt undervannsbilder av Jonas med nisselue på babysvømminga, så da er det vel ingen tvil om hva motivet blir i år! Jeg synes det er koselig å få bilde av venner og barna deres til jul, og håper vi får noen, selv om det dessverre blir færre og færre julekort for hvert år. Jeg må innrømme at jeg ikke er særlig god på å skrive dem, men i år skal jeg klare noen. Jeg må jo det når jeg får så fine julekort å skrive på?

Dersom du synes julekort med babybilder er teit, og heller vi lage andre kort bør du ta en titt innom Hjertebodens juleblogg. Her er det utrolig mange flotte, hjemmelagede kort. Kunne ønske jeg var like flink! (Men har heldigvis en fotogen sønn.. ;o)

Tips som tar toppen av julestria:

Siden det er under fire uker til jul, har du (som jeg!) kanskje begynt å bekymre deg for hvordan du skal rekke alt du vil til jul? Disse tipsene fant jeg i et gammelt ukeblad – jeg bringer dem videre med mine egne kommentarer til.  

1. Blås i hva alle andre gjør.

– Det skal jeg klare. Problemet er at JEG vil så mye selv, ikke hva alle andre planlegger.

2. Stagg din indre husmor –  velg ut noe.

– Tror jeg ender med å velge bort vindusvasken i år også… Hvem bryr seg når det blir mørkt klokken tre uansett? Og fire slag holder, det er jo jeg som må spise opp alle julekakene i januar…

3. Sett gubben i sving.

– Eh, jeg vil jo egentlig gjøre dette selv. Men kanskje hvis han tar hele ansvaret for Jonas (3 mnd) i desember så jeg blir ferdig med det jeg vil? Sønnen min kan jeg jo se i romjula, når jeg uansett ligger utslitt på sofaen? Fra spøk til alvor – samboer kan få gjøre de kjedelige eller vanskelige tingene. Støvsuge. Vaske badet. Få treet til å stå rett og stødig i juletrefoten. Betale. Osv.

4. Bestill gaver på internett. Men ikke i siste liten. Om gaven ikke kommer frem i tide, pakk inn scrabble eller magnetbokstaver, og la mottakeren pusle seg frem til gaven. 

 – Et godt tips! Og jeg liker bokstavideen. Mine favorittnettbutikker er japanphoto for fotogaver, platekompaniet for musikk, film og bøker, guttelus.no for kule klær og utstyr til poden, nostebarn.no for varme gaver og lunehjem.no for interiørstæsj.

5. Hold fokus. Ikke begynn med for store prosjekter.     

– Her har jeg noe å lære, men har allerede lært en hel masse: Å lage album i gave tar kjempelang tid. En fotokalender er et enklere alternativ, i verste fall er et julekort med bilde på bedre enn ikke noe. Det samme gjelder for hjemmelagede gaver. Start i januar for å bli ferdig, eventuelt gå for noe du kan håndtere på kort tid… (Grytekluter er raskere enn genser, f.eks) 

6. Pynt gavene med måte, sørg for å ha nok bånd, tape, lapper etc.

Hør, hør! Hvor irriterende er det ikke å ha funnet frem alt, og så oppdage at du ikke har nok tape!

7. Inviter til juleselskap som spleiselag.

– Ingen dum ide, spesielt om du har stor familie. Eller mange venner. Eller bare er skikkelig dårlig på å lage mat…

8. Lag pakkekalender hvor barna får pakke annenhver dag. Slik slipper du unna med 24 pakker istedenfor 48.

– Funker også for kjæresten. Jeg og Thomas kjøper 12 gaver hver, og får annenhver dag. Det føles jo som om tida går dobbelt så fort når man er voksen, så det er bare rett og rimelig…? (Selv om jeg i tillegg pleier å kjøpe en godterikalender så vi får gave hver dag. En er ikke eldre enn en føler seg!)

9. Prioriter hva du deltar på. Du blir mest savnet i små selskaper.

– Godt poeng! Selv om det kanskje er kjedelig å bytte ut julebordet på jobben mot familiselskap.

10. Inviter til byttefest rett før jul for å få delt ut julegavene. Gjør serveringen enkel – gløgg og pepperkaker.  

 – Lurt! Så slipper man kanskje å kjøre rundt enten veldig sent lille julaften eller veldig tidlig julaften med gavene som ligger igjen.

11. Kriseminimering: Jula kommer uansett!

– De to siste årene har jeg faktisk klart å tenke at det jeg ikke får gjort i år, det kan jeg gjøre neste jul. Eller jula etter der.

God førjulsstri!

Hurra for november!

I dag er det endelig november! Å starte julegleden i oktober er kanskje vel tidlig for mange, men i november er det iallfall lov!

Denne måneden byr blant annet på ribbelag hos Bjørn og mamma, julebord med jobben og tur til Bergen med obligatorisk besøk på Julehuset på Bryggen. Gleder meg! Dessuten vil jeg få unna de fleste julegavene – slik at jeg kan kose meg i hele desember. 

God november til alle juleelskere!

Om å pusse sølv

På morgenmøtet på jobb en dag i forrige uke, snakket vi om å pusse sølv. Og da var det flere som sa “hæ, hvem er det som har sølvtøy, egentlig?” Jeg lo litt forsiktig med, men det er på tide å stå fram: Jeg heter Mari – og jeg har nettopp pusset sølvet mitt til jul.

Jeg var ikke så gammel da jeg fikk min første sølvskje. Naboene hjemme eier en gullsmed-forretning, og dermed var jeg og søster´n så heldige å få en sølvskje, og senere kakegafler, hver jul og bursdag fra nabojenta. Jeg skal ikke lyve, jeg synes det var en utrolig kjedelig gave. Tror jeg etterhvert klarte å komme med et så dårlig skjult hint om akkurat det, at jeg i et par år fikk noe annet. Men siden jeg tydelig ikke visste mitt eget beste, er det bra for meg at de begynte å gi meg sølv igjen.

Jeg kan med hånden på hjertet si at de gavene er blant svært få av barndommens jule- og bursdagsgaver jeg fremdeles har, og har glede av. (Har også et sengesett med Sesam Stasjon-trykk jeg fikk til jul en gang som fremdeles er med meg i livet – det brukes stort sett bare når min gode venninne Elisabeth er på overnattingsbesøk. De matchende gardinene med Max Mekker, Alfa og Bjarne på, har dog lenge fått hvile i fred.)  

Men tilbake til sølvet. Det var en verdifull, varig og flott julegave jeg nå er veldig glad for. Nå får jeg sølv av mamma og bestefar, litt hvert år. Men selv om jeg setter 1000 ganger mer pris på det nå enn da jeg var seks, så har jeg ikke klart å pusse det før nå… Det betyr i praksis, at jeg aldri har brukt skjeene og gaflene mine, fordi de har vært helt blåsvarte av tidens tann.      

Jeg kjøpte sølvpuss til julen i fjor – og i år har jeg jammen brukt det også! Og siden jeg er en av dem som best liker å gjøre husarbeid når det synes etterpå, var pussingen en takknemlig oppgave. Ingen tvil om forskjellen! Dermed kan jeg, omtrent 20 juler etter at jeg fikk min første skje, og etter å ha fraktet sølvtøyet mitt fra Lunner til Bjølsen, til studentby, hjem igjen til mamma og til Bjølsen på nytt – og til slutt til Sagene – bruke sølvskjeer til jul.