Dagens innlegg er en hyllest til gode naboer. Er det en ting jeg er takknemlig for i 2020, så er det at jeg bor i et nabolag med rause, hyggelige og fine folk. Vi har jo sett ekstra mye til hverandre i år (altså, lykken denne korona-våren da jeg luftet meg utenfor huset og slumpet til å møte en annen voksen person som jeg ikke bodde sammen med, og som ville prate litt med meg, er vanskelig å sette ord på, uten at det virker absurd for en som ikke har opplevd 2020)

Men til poenget. Vi hang opp utelysene på lørdag. (Noen må være først). Det var såpass tidlig at jeg tenkte jeg måtte advare naboene, så de ikke trodde at jeg var blitt helt loco. (Det er mulig de tror det uansett, men da var de i det minste forberedt) Etter at lysene var kommet opp, gikk jeg meg en god tur til fots, gjennom tre byggefelt. Ingen tegn til noe julebelysning noe sted. Mørkt, mørkt, mørkt.

Da jeg kommer nesten hjem, ser jeg til min store glede, at naboen også har hengt opp sine lys!  Da jeg kom enda nærmere, så jeg at en annen nabo hadde hengt ut den fine kransen sin med lys. Jeg ble faktisk skikkelig rørt. Lykke! Dagen etterpå hadde en tredje nabo fulgt på.

Altså, finnes det noe bedre enn naboer som følger opp julegleden midt i november? Tror ikke det.

(Nå har flere på Harestua kommet etter. Jeg liker å tenke at de har de sett våre hus, og skjønt at det er på tide å komme i gang) For akkurat i år trenger vi litt ekstra lys.