Lørdag var vi fjorten til bords på pinnekjøttkalas i leiligheten. Litt ambisiøst hva plass og logistikk tilsier, men folk var heldigvis fleksible, og tok tilsynelatende det hele med godt humør. Maten ble god, og ingen klein stemning slik jeg fryktet kunne skje når vi blandet to familier som i utgangspunktet ikke har mer til felles enn at avkommene deres har funnet hverandre. Tror folk hygget seg. Litt skuffende at ingen fant mandelen i riskremen (Thomas fant den til frokosten dagen etterpå). Neste år får folk spise mer riskrem. (Trakk om premien, altså, som er vanlig i min familie når vi lager for mye riskrem)
Er for øvrig veldig fornøyd med mine nye serviettringer med hjorter på. Har sett på dem på Mester Grønn en stund, lurte på om det var litt too much. Da jeg endelig hadde bestemt meg hadde jeg ikke penger, og da jeg fikk penger var de utsolgt mange steder. Fikk panikk, begynte å ringe rundt, og fikk heldigvis napp på Stovnersenteret. Dermed kommer denne jenta utstyrt med femten serviettringer med hjort. Materiell lykke!!
Jeg husker faktisk ikke hvorfor jeg begynte å pynte juletreet med sølv og blått. Mamma og søster hadde gull og rødt på sine, kanskje det var et forsøk på å skille meg ut? Selv om jeg synes rødt er veldig koselig også, synes jeg blått og sølv er vakkert, pluss at det passer til leiligheten. Thomas mente det kanskje var litt lite farger på treet, men jeg håper det får være sånn til vi får barn som kommer hjem med papirlenker i alle mulige farger vi må henge på treet (jeg oppfordrer herved mine fremtidige barn til å lage lenker KUN i sølv og blått. ;o) Eller så må jeg lage et barnetre som Thomas og ungene kan pynte…
Kremmerhus fra Åhlens. Har puttet noen karameller oppi som jeg har tenkt å glemme så jeg kan få meg en positiv overraskelse når jeg må pakke ned pynt og hive ut tre. Det er jo ikke noe gøy, men kanskje en karamell vil hjelpe på humøret når dagen kommer.
Min absolutte favoritt i år. Kostet litt for mye, men måtte ha den. Kjøpte den i New York, og det står New Home 2010 på den. Første jul i ny leilighet – håper vi kan ta fram nøkkelen i mange, mange år.
Et hjerte jeg fikk av mamma da hun var syk. Ta vare på de du er glad i!
Nisse i Delft-porselen kjøpt i Nederland på sommerferie for et par år siden. Jeg hadde ikke juletre i fjor, derfor var det veldig gøy å pakke ut de blå nissene i år. Mammas favoritt. (I bakgrunnen en “I love NY”-strømpe, med frihetsgudinne og Empire State building stikkende ut. Litt harry, men gøy å kjøpe på tur!)
Fugl kjøpt i Estland.
Engel fra Hadeland Glassverk. Finnes også i større for å ha på bordet eller lignende.
Eiffeltårn. Kjøpt i New York, men vi har vært i Paris sammen, så jeg syntes det var greit. Litt harry, men jeg liker ting på treet som skiller seg litt ut.
Reinsdyr kjøpt i Berlin.
Ridder fra Akershus Slott. Har to, og synes de er veldig søte. Også minner de meg om min veldig koselige deltidsjobb.
Jeg pynter juletreet tidlig for å kunne kose meg med det lenge. Det startet da jeg delte leilighet med Evelina. Vi var jo lite i leiligheten i selve romjula, derfor kjøpte vi tre som vi pyntet i midten av desember. Siden jeg skulle ha selskap lørdag, var det fint å kunne pynte det til da, derfor ble det litt tidlig også i år.
Siden det har vært for mye juleaktiviteter i helga til at det har blitt noe blogging, legger jeg ut et bittelite innlegg om crazy pepperkakebygg. Kall det et slags substitutt til jeg har tid til overs. (Ikke så mye av det nå rett før jul!)
Se blant annet en pepperkakedo, et pingvingtablå og et fuglehus på denne linken:
I dag er det bare en uke til jul. Det går fort! Skynd dere å kose dere før det er for sent! Dagen har for meg bestått i å gjøre klar kåken til familieinvasjon i morgen. Vi har invitert 14 stk på pinnekjøttkalas, og leiligheten vår er hverken stor nok eller ryddig nok til det! Men der det er hjerterom er det husrom osv. Men i dag har altså julestyring vært hovedgesjeften. Har måttet koke to omganger risgrøt til riskremen (fordi jeg svidde den første..), pappa har vært her for å henge opp knagger og et bilde over spisebordet, stuebordet fikk siste strøk maling i går (!), dermed er gjesterommet gjort om fra malerom tilbake til gjesterom i dag, jeg har laget kake, og kanskje det viktigste og morsomste – vi har pyntet juletreet!
Juletreet er kjempestort og veldig fint! Vi har handlet vårt første juletre sammen, og mens jeg tenkte vi skulle ha et middels til lite juletre, falt Thomas for et kjempetre. Så da ble det det! (Siden jeg tross alt bestemmer ganske mye annet hva interiøret angår..). Jeg har vært bekymret for om treet kom til å få plass i leiligheten (sammen med de 14 gjestene), men etter å ha klemt det litt opp i veggen, ser det ut til at det skal gå bra! Og selv om juletreet er bittelitt overdimensjonert – så er det absolutt en julefreak verdig! Bilder kommer i morgen.
Nyt siste uke, på tide å skrive liste over det man vil rekke før jul – og så stryke ut det man ikke kommer til å få tid til. Spørs om sølvpussinga mi ryker. I år og.
Tirsdag var søster og jeg på julekonserten til selveste Carola. Selv om det til tider kan bli vel pompøst (i den grad det er mulig når det snart er jul) så liker jeg Carolas jul. Fine arrangementer, fin stemme. Jeg vet ikke helt hva vi hadde ventet oss av selve koserten, men vi er enige om at det var mer show enn vi trodde. Hun hadde med seg et kor som sang/danset, masse barn ble tatt med på scenen, bilder/film ble vist under sangene etc. Hun er jo skikkelig entertainer (etter sånn ca 100 år i bransjen), og det var gøy! Litt kleint når hun inviterte alle barna i salen (som faktisk var ganske mange) opp på scenen, og de ikke skjønte hva hun sa, sånn at de hverken kunne svare på hvor de bodde eller hvor gamle de var. For å bidra til ytterligere “juleavslutning på barneskolen”-følelse, var de med og sang Nå er den hellige time, og jeg merket at det var litt mye å betale nesten 500 kroner for å høre to små jenter synge ikke så fint i mikrofon. Men det var bare en sang, og foreldrene var sikkert i ekstase. Om noen år er det kanskje jeg som dytter sønn eller datter opp på scenen så de kan få ta på Carola.
Fra spøk til side, dama kan synge, hun kan småprate med publikum og klarer å skape julestemning. Så da var det kanskje verdt billetten allikevel?
En av mine juletradisjoner, er å lage marsipan fra grunnen av hjemme med mamma og søster. I år var vi tidig ute, tidligere har det hendt jeg har sittet og trillet kuler på julaften for å bli ferdig. Greit å slippe! I år som tidligere år har stemingen blitt bittelitt amper.. mye på grunn av at jeg skal ha denne marispanlagingen helt på min måte. (Røper ingenting her, det blir for flaut). Men som andre ting før jul er også det blitt en tradisjon etterhvert :o) Og resultatet ble jo bra!
Dersom noen ønsker oppskrift og fremgangsmåte, er det bare å gi et pip. Marsipanen består av lik mengde melis og skoldede, kvernede mandler, som bindes sammen med en blanding av egg, fløte og litt mel. (Tror jeg, mamma er sjef for den blandingen..)
1) Ifølge boken “Jul” av Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang bruker vi snaut syv år av våre liv i julemodus. Tipper jeg er med på å dra opp gjennomsnittet…
2) Visste du at Henriette Steenstrup startet sin skuespillerkarriere som bollespisende unge i Jul i Skomakergata? Satser på at det spørsmålet dukker opp i TP snart…
Jeg og storesøster er hjemme på Hadeland for å lage pepperkaker og marsipan med mamma. Kvelden i dag har gått med til pepperkakene. Jeg samler pepperkakeformer, og det er ekstra gøy å lage med de nye formene. (Selv om jeg får dårlig samvittighet for de gamle formene, slik at jeg må lage noen hjerter, halvmåneder etc allikevel.) Vi er enige om at årets pepperkaker ble ekstra gode. Skikkelig karamellsmak, og medgjørlig deig.
Bland sirup, sukker og smør i en kjele. Varm opp til sukkeret er smeltet. Ta kjelen av platen, og avkjøl blandingen. Rør inn fløten. Bland det tørre, rør inn. Bland godt. La stå kjølig over natta. Stekes ved 175-180 grader, midt i ovnen, 8-10 minutter. Mamma lager alltid dobbel porsjon, det er nok til oss tre. Til en husholdning holder det nok med en porsjon.
Verdens fineste engel. Fikk til jul i fjor av kjæresten til mamma.
Rex
Her kommer mummi!!
Jeg benytter anledningen til å foreta en aldri så liten opptelling og kategorisering av mine elskede pepperkakeformer. Her er skrytelista:
De tradisjonelle: Mann og kone, juletrær, tre ulike engler, hjerter, stjerner, sirkel og halvmåne,
Norske husdyr: Gris, sau i to størrelser, bukk, katt, labrador, hest og kanin
Norsk natur, flora og fauna: Elg i to forskjellige utgaver, blomst, snegle, eple, sommerfugl, and, kylling, bjørn, rev, isbjørn, ekorn og pinnsvin
Mer eksotiske dyr, inkludert havdyr: Pingvin, kenguru, giraff, elefant, delfin, koala, kamel i to størrelser, fisk, sjøhest, løve og krokodille.
Utdøende dyr: Tre ulike dinosaurer (visste du at det var dinosaurer tilstede ved Jesu fødsel? Se Jul med Mr. Bean)
Vinter: Snømann og snøkrystall
Kjøretøy: Lastebil, boble og fly
For Berlin-elskere: Trafikklysmenn fra Øst-Berlin
Til kjæresten: Cola-flaske
Barnevennlig: Mummi, Mikke Mus og bamse
Og helt til slutt… en puslespillbit, omrisset av en fot, en bjelle og et hus.
Det ble 73 stk, med stort og smått. Noen er like da, er ikke alltid så lett å huske hva man har ;o) Har også sett flere jeg ønsker meg som jeg ennå ikke har fått tak i. Skulle gjerne hatt nisse, julepakke, julestrømpe, prinsesse og slott for å nevne noe. Rop hvis dere finner!
Mamma har vært syk i høst, men er heldigvis frisk nå. Men rett før desember dumpet verdens fineste julekalender ned i postkassa. Det var en av mine fettere på Vestli, som hadde laget en julekalender med oppmuntrende ord og komplimenter til tanta si. Jeg ble skikkelig rørt da jeg så den, mamma og selvfølgelig. Snille og fine fetter! (Og håper jeg herved har bevist en gang for alle at det ikke bare er gangstere i Groruddalen!)
Julen er kirkekonsertens beste venn. Folk som ellers aldri er i kirka, går dit på julekonserter i desember som den mest naturlige ting i verden. Jeg elsker julekonserter, og synes kirker danner en utrolig flott ramme (i tillegg til akustikken!) for gode kulturopplevelser og julestemning. I går, tredje søndag i advent, var jeg på konsert med Vestre Aker Kammerkor i Vestre Aker Kirke. (Reklame: de har gitt ut ny juleplate i år, vak.no) Konserten var en utrolig flott opplevelse som gav meg skikkelig julestemning og litt førjulsro. Kor er nydelig. (Min juleinstrumentfavoritt er for øvrig orgel, fordi det er mektig, voldsomt og pompøst, og klarer å gi meg gåsehud – heldigvis var det orgel der og. Pleier forsåvidt det i kirker. Nok en grunn til å gå på konsert i kirka, når jeg tenker meg om)
Anyways. Jeg er vant til å klappe når jeg hører god musikk live. Både som en anerkjennelse til de som opptrer, men også av og til som et spontant uttrykk for noe som har truffet meg, noe som har imponert litt ekstra. På julekonserten i går var det tydeligvis ikke helt stuerent å klappe mellom hver sang (derfor gjorde vi det heller ikke). Vi fikk i gang en klappsalve etter en av de første sangene, men det gikk skikkelig tregt, og vi fikk visstnok noen rare blikk også… Hm. Senere ble det faktisk litt applaus underveis, men da jeg hadde størst behov for å klappe (bortsett fra på slutten), etter en utrolig flott versjon av Joy to the World, var det helt stille. Weird. (Jeg klarte å kontrollere meg, begynte ikke å klappe alene, men er forundret over at ingen andre fikk behov for å klappe rett og slett i glede over fin musikk). Men jeg skjønner at det kunne vært verre – på den tidlige konserten samme kveld, hadde det ikke vært noe applaus før helt til slutt. Glad jeg slapp å oppleve det ;o)
Min oppfordring i disse julekonserttider er derfor denne: Klapp også på kirkekonsert. Selv om man er i en kirke må det være lov å vise glede over god musikk, og gi anerkjennelse til de som gir oss musikkopplevelsen. *applaus*
