Nå er det nesten en uke siden jeg juleblogget sist, det tror jeg er ny rekord (på en dårlig måte). Beklager! Men jeg synes det har vært vanskelig å få frem julefølelsene de siste dagene. Den lille kommunen jeg bor i har for høy smitte nå, og har innført restriksjoner på linje med Oslo sine.
Og jeg vet hvorfor de gjør det. Og jeg støtter det selvfølgelig. Men jeg er så lei! Og for å ta det først, jeg synes det er viktigere å få kontroll på smitten enn at jeg får feiret førjul og jul akkurat som jeg pleier. Og jeg vet at det jeg nå skal klage over kan virke bagatellmessig for de som har ordentlig ting å klage på. Men er det lov å synes det er litt leit likevel? Vi var optimistiske etter en sommer som føltes nokså normal, og selv om vi ble advart om en ny smittebølge, så er det ikke så lett å forberede seg mentalt på hva det innebærer. Jeg hadde tatt sjansen på å kjøpe billetter til et par julekonserter. Begge er avlyst. Førjulstur til Trondheim med storesøster er avlyst. Juleverksted med naboer er ikke lov. Julebord med tidligere kolleger er i hvert fall ikke lov. Hvis jeg skal på juleshopping er det med munnbind og dårlig samvittighet. Jeg hadde gledet meg til å se Gledelig Jul, men kinoen er stengt. Jeg har venner jeg ikke har sett på månedsvis. Og får vi egentlig feire jul med familien i år?
Usikkerheten legger en demper på førjulsgleden min. Det kjennes ikke bra for en Julefreak. Men i helgen skal jeg snu det! Jeg skal pynte til jul på kjøkkenet vårt. Og første runde pepperkakebakst blir det også. Rekordtidlig. Dette er IKKE året for å klage over at folk begynner for tidlig med jul. 2020 er et helt crazy, drittkjipt år, så hvis adventsstaken kommer opp to uker for tidlig, bør ingen reagere på det. I år er alt lov.
Jeg har laget meg en liste over ting jeg gleder meg til fremover, som ikke korona skal få ødelegge:
- Barnas juleglede
- Julefilm på TV
- Julekaker og konfekt jeg skal lage selv (dette er året for å prøve noe nytt!)
- Juleverksted med ungene, med lave skuldre og tålmodighet (spent på om jeg klarer det siste der, pulsen pleier å stige i takt med mengde glitter på avveie)
- Julekort. (Jeg har bestilt kort med bilder av ungene, men skal bestrebe meg på å legge ved en hyggelig hilsen også)
- Julegodt, klementiner, gløgg og pepperkaker når jeg har lyst.
- Julete i store kopper, med julebøker og julemagasin.
- Snø!
- All den fine julepynten min
- Å møte utvalgte venner og familie i trygge former. (Tenk at vi tok det for gitt i fjor?)
Kan dere hjelpe meg med å gjøre lista lengre? Neste blogginnlegg kommer allerede i morgen, for da er det bare seks uker til julaften!
Jeg frykta at du kom til å droppe blogginga i år siden det ikke blir konserter og markeder å skrive om, og da jeg fant årets første innlegg 24. oktober ble jeg så letta. Jeg fikk en sånn deilig «åh, NOE er i hvert fall som det pleier»-følelse som jeg ble mer glad for enn jeg trodde jeg skulle bli. Takk for at du førjulsblogger i år som før. Å skrive om førjulstid under en pandemi syns jeg bør være et eget punkt på lista di, for jeg syns ikke verdien av å dokumentere denne tida skal undervurderes! Og det gjør du bedre enn de fleste.
Åh, for en utrolig fin melding å få! Nå ble jeg helt varm om hjertet. Jeg vurderer hvert år om jeg skal fortsette å juleblogge, men så er det for koselig til at jeg klarer å la være. Og det skal bli koselig i år også, det tror jeg på! Takk for at du følger meg her.