Jeg har postet flere udelikate ribbebilder her på bloggen opp gjennom årene. I dag kommer et til, men det som er spesielt med dagens bilde, er at jeg for første gang har stekt ribba helt selv! Man skulle ikke tro det skulle ta en julefreak over 30 år før den første ribba stod i ovnen, men slik har det altså blitt.
Anledningen er at jeg i år skal lage min egen julemiddag, og da måtte jeg på ribbekurs med mamma og samboeren hennes. Og etter i dag er jeg overbevist om dette er noe jeg skal få til, også den kvelden det virkelig gjelder.
Her skal jeg forsøke å gjenskape Mamma Wammers ribbekurs i kortform (“Dette er jo noe av det letteste du kan lage”):
Del 1: Kjøpe ribba. Det gjorde jeg i Sverige på vei hjem fra Gøteborg i går. En halv side holdt fint til fire, og jeg forsikret meg om at bena var knekt opp. (Jeg fikk litt torturvibber av det, men det måtte jeg bare legge fra meg). Mamma hadde sagt jeg måtte kjøpe en mager ribbe, noe som er veldig lett å se for ei som aldri har kjøpt en ribbe før. Men dama i kjøttdisken sa den var veldig mager. – Fint, sa jeg.
Del 2: Forberedelser. Min ribbe var fersk, og skulle spises dagen etter. Hvis den er frossen, pass på å tine i god tid. Kvelden før den skal stekes, skjærer du ruter i svoren (for dummies: det er den glatte siden). Pass på å skjære der hvor bena er delt, så slipper du å kutte stykkene gjennom bein når den er stekt. Skarp kniv er en fordel. Krydre med salt og pepper både over og under, gni det litt inn. Sett kaldt til dagen etter.
Del 3: Steking. Er det noe jeg har fått med meg, er det at ribba skal steke leeeenge. – Jo lengre, jo bedre, som mamma sier. Jeg spøkte med at jeg kunne sette den inn når jeg stod opp klokka seks, men det var ingen latter å høste for den. Derfor ble klokka ti før jeg satte inn kveldens ribbe, og så fikk den faktisk stå i nesten åtte timer. Minst fem timer, sier mamma. Men som sagt; jo lengre, jo bedre. Ribba ligger på rist (en helt vanlig rist, ingen tallerken under eller såkalt ribberist. Unødvendig, sier mamma.) Under rista står en langpanne med vann i til fettet. Begynn på 120 grader. Når det er igjen ca tre timer av ribbas planlagte steketid, skru opp til 150 grader, og 170 grader den siste timen. Sprø svor fikser du rett før ribba skal tas ut. Her er det svært viktig at man følger med hele tiden. (Jeg har et veldig morsomt bilde av hele familien som huker seg sammen foran ovnen for å kikke på svoren, men det fikk jeg ikke lov til å legge ut.. ) 1) Flytt ribba opp et par hakk 2) Sett på grillfunksjon om du har, og på så høy temperatur som mulig. Vi kjørte 300 grader. 3) Vent, følg med, og la ikke blikket vike fra svoren. Når den begynner å boble er den snart ferdig, og når den begynner å bli litt svart på toppene, da er den perfekt. Slå av, ribba er ferdig.
Del 4: Spising. Det gikk helt av seg selv, faktisk – og smakte helt nydelig! En god start på årets ribbesesong.
Siden vi skulle ha ribbe, måtte jeg selvfølgelig lage riskrem også. Og om jeg ikke har stekt ribbe før, så kan jeg lage riskrem i blinde. Samboeren til mamma ble for øvrig så glad da han hørte det ble riskrem også at jeg fikk en spontan klem. Sånn er vi.
Og med mine nyervervede ribbeferdigheter tror jeg jammen meg det skal bli jul i huset i år. Har du spørsmål? Ingen spørsmål er for dumme, og om jeg ikke kan svare – da ringer jeg mamma!
