Tirsdag holdt jeg på å begynne å grine fordi jeg ikke fikk til å sette på lysene på juletreet, og fordi det i tillegg nesten veltet da jeg skulle begynne å pynte det (har en samboer som pendler mye til London, ellers ville han selvfølgelig ha hjulpet meg. Bare sånn for the record) Og jeg griner veldig lett, altså.

Men så fikk jeg vite at en i familien er alvorlig syk. Og plutselig betydde ikke det skeive juletreet noe som helst.

Derfor er juleoppfordringen til min håndfull lesere denne:

– Bruk tid sammen med dem du er glad i. Betyr det at du ikke rekker å bake slag nummer sju, eller vaske inni skapet – så får det heller være. Storvasken kan du ta til våren. Eller neste jul.

♥

(Og juletreet står støtt nå. Fikk hjelp av den snille pappaen min i går. Pynt skal det få i dag)