Julen er kirkekonsertens beste venn. Folk som ellers aldri er i kirka, går dit på julekonserter i desember som den mest naturlige ting i verden. Jeg elsker julekonserter, og synes kirker danner en utrolig flott ramme (i tillegg til akustikken!) for gode kulturopplevelser og julestemning. I går, tredje søndag i advent, var jeg på konsert med Vestre Aker Kammerkor i Vestre Aker Kirke. (Reklame: de har gitt ut ny juleplate i år, vak.no) Konserten var en utrolig flott opplevelse som gav meg skikkelig julestemning og litt førjulsro. Kor er nydelig. (Min juleinstrumentfavoritt er for øvrig orgel, fordi det er mektig, voldsomt og pompøst, og klarer å gi meg gåsehud – heldigvis var det orgel der og. Pleier forsåvidt det i kirker. Nok en grunn til å gå på konsert i kirka, når jeg tenker meg om)
Anyways. Jeg er vant til å klappe når jeg hører god musikk live. Både som en anerkjennelse til de som opptrer, men også av og til som et spontant uttrykk for noe som har truffet meg, noe som har imponert litt ekstra. På julekonserten i går var det tydeligvis ikke helt stuerent å klappe mellom hver sang (derfor gjorde vi det heller ikke). Vi fikk i gang en klappsalve etter en av de første sangene, men det gikk skikkelig tregt, og vi fikk visstnok noen rare blikk også… Hm. Senere ble det faktisk litt applaus underveis, men da jeg hadde størst behov for å klappe (bortsett fra på slutten), etter en utrolig flott versjon av Joy to the World, var det helt stille. Weird. (Jeg klarte å kontrollere meg, begynte ikke å klappe alene, men er forundret over at ingen andre fikk behov for å klappe rett og slett i glede over fin musikk). Men jeg skjønner at det kunne vært verre – på den tidlige konserten samme kveld, hadde det ikke vært noe applaus før helt til slutt. Glad jeg slapp å oppleve det ;o)
Min oppfordring i disse julekonserttider er derfor denne: Klapp også på kirkekonsert. Selv om man er i en kirke må det være lov å vise glede over god musikk, og gi anerkjennelse til de som gir oss musikkopplevelsen. *applaus*
